Holder ikke ut uvissheten nå som skolen er stengt, følte meg trygg der!

Hei, jente på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt.

Ja, dette er en veldig annerledes og tildels skremmende situasjon for oss alle. Plutselig er ikke hverdagen som den pleier. Dette går utover alle i en viss grad - men for noen er det ekstra vanskelig å forholde seg til denne nye hverdagen. Det høres ut som det er slik for deg.

Jeg vet ikke hva det er som får deg til å tenke at du har en spiseforstyrrelse. En spiseforstyrrelser omhandler at man er overopptatt av temaer kropp, vekt, mat og trening. Dersom du strever med dette er det lurt om du forsøker å opprettholde så langt det lar seg gjøre fem faste måltider hver dag inkludert mellommåltider. Du formidler i spørsmålet ditt at du både liker og ønsker rutiner og da er dette en veldig lur rutine å få inn. En hjerne og kropp som får tilførsel av mat til faste måltider gjennom dagen er mindre sårbar enn en kropp/hjerne som f.eks holder på med sulting, overspising, utelukking av ulike matvarer, regler, "tvangstrening" og annet som kan oppstå under spiseforstyrrelser. Så forsøk å legge inn en innsats på dette!

Når det gjelder utryggheten du kjenner på så er det kanskje behov for at du snakker med noen som du kan støtte deg på. Dette kan være trygge voksne som du enten snakker med på chat eller telefon nå som du ikke får møtte lærere og andre du er trygg på i dagliglivet. Du kan bruke Kors på halsen eller du kan bruke Alarmtelefonen for barn og unge (denne er nå døgnåpent grunnet situasjonen med corona). 

Ellers råder jeg deg til å forsøke å flytte fokuset ditt litt utover og ikke bare innover ("hvordan har jeg det"). Dette kan du gjøre ved å engasjere deg i hobbyer/lekser/interesser som er gode for deg. Kanskje vil du bake, strikke, lese bok, se film, høre på musikk, gå en tur, jogge, tegne, rydde i klesskap ++. Det er litt opp til deg å finne ut hva som er gode aktiviteter for akkurat deg. Ellers er det lurt å snakke med venner og familie på meldinger, telefon, chat dersom mulig. Dette for å få få støtte og råd og følelsen av at vi alle er sammen om dette som nå skjer. 

Husk at situasjonen nå er en unntakstilstand - det vil ikke være slik som det er nå for alltid. Hold ut og ta vare på deg selv og andre rundt deg!

Ønsker deg alt godt og masse lykke til <3 

Med vennlig hilsen psykologen