Spørsmål og svar

Jeg er redd og det er vanskelig med venner

Jente, 16

Eg va inlakt og da sa eg at eg hadde blit mobba mn sa ikke mye om det dette e det som sjedde: Di utestengte meg skua meg og snakke ikke med meg forran folk kalte meg dom pga eg lerte seit noen tvingt/pyssa meg te å prøva hasj di sa om eg ikke gjor di ville di ikke vermemeg og sa eg va kjedelige eg gjor d alle gangene. eg har blit banka 2 ganger 1 jente hu slo meg ned og dro ned genseren min og slo har hart i halsen mangen ganger så eg nesten ikke fikk pyste 1gutt slo og sparka men fleire gange, en gutt sa eg sko vise naken/fitta mi te kopisen han begge såg på oglo. en i klassen befølte meg på klassetur fordeom eg sa stop mangen ganger han sendte meling dagen ittepå og sa unsjul eg går iche på skule nå har jkke gjort det på 1-2 år er aldrig me vennene mine di ignorere meg.glemte koden min motte skive inn påny) ikke lett og snakke me folk har selektiv mustisme tørr ikke og si d te noen eg e veldig redd for og verme ungdomer og. lir redd når eg ser noen, tenke om di komme bort til meg

Svar

Hei

Du beskriver godt hvor vanskelig du har det. Det er viktig å ha et felleskap hvor man kan føle seg trygg og inkludert. Det er ikke greit at du opplevd trusler, press, å bli banka og at folk sier noe til deg som sårer.

Skriv gjerne det du vil si. Det kan være lettere å skrive det man trenger å snakke om. Sånn som du har gjort her. Vi her på ung.no kan kanskje hjelpe deg noe på vei. Men jeg tror noen voksne i livet ditt også bør prøve å hjelpe deg.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. 

Jeg ønsker deg alt godt. Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 16.3.2020

Oppdatert: 16.3.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål