Jeg sliter psykisk og har det verre nå når jeg er hjemme.....
Jente, 15
Hei. Jeg sliter veldig psykisk. Jeg har depresjon, angst og ptsd. Jeg får det bare mye værre av å være hjemme. For jeg blir så sliten og får mer lyst til å selvskade meg selv og får mer lyst til å ta livet mitt. Har drevet med kutting i litt over ett år. Men det er litt av og på når jeg gjøre det. Det kan være perioder jeg gjør det mye og andre som jeg ikke gjør det i det hele tatt. Jeg blir ikke noe mishandlet av foreldrene mine og søsknene mine. Men ting blir bare så mye værre av å være hjemme. Og jeg klarer ikke å snakke med foreldrene mine om det som er vanskelig. For hvis jeg gjør det så føler jeg at det ikke hjelper noen ting. Så da lurer jeg på om jeg burde ta kontakt med barnevernet for å se om det er noe de kan gjøre for at ting skal blir bedre. Har tenkt på at det ville vært bedre å bo på institusjon eller og ha en avlastningsfamile. Tørr egt ikke å si det til foreldrene mine for jeg føler og vet at de ikke vil at jeg skal bo på institusjon eller ha en avlastningsfamile.
Svar
Hei jente 15 år
Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vanskelig for tiden og at du lurer på om det er bra for deg å være hjemme.
Jeg tror du setter ord på noe som veldig mange kan kjenne seg igjen i. Nå i disse tider med mye usikkerhet og frustrasjon så kan psykiske lidelser forverres. Kanskje det er slik for deg akkurat nå?
Vi tenker om selvskading at det er en måte og mestre vonde og vanskelige følelser på. Du forsøker så godt du kan å mestre det som er vanskelig for deg.
Jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med familien din. Jeg forstår at det er vanskelig - men jeg tror at du kan få det bedre hjemme når du slipper å holde alt for deg selv.
Vet du hva som gjør at det er vanskelig for deg å snakke med foreldrene dine? Vet du hva du trenger fra dem?
Noen ganger er det vanskelig for oss å si fra til noen fordi vi tror at de ikke vil ta oss på alvor eller at de ikke vil forstå. Det å ha noen som kan støtte og trøste når vi ikke har det så bra vil gjøre at man føler seg mindre alene.
Det høres jo også ut som at dine foreldre ønsker at du skal bo hos dem?
Det å flytte på institusjon er en prosess som krever at du blir henvist dit av en lege eller en behandler innenfor f eks BUP.
Hva kan du gjøre?
Jeg vil oppfordre deg til å forsøke og utfordre deg selv til å prate med foreldrene dine. Det er ikke lett - men forsøk og kjenn etter hva du trenger fra dem. Trenger du at de lytter til deg så kan du si det. Ønsker de at du skal forstå deg så be dem om å forsøke. Hvis det er til hjelp for deg å skrive så skriv ned hvordan du har det og hva tankene dine sier deg.
Selv om det er unntakstilstand nå så er det viktig at man forsøker å ha gode rutiner i hverdagen. Det betyr at man står opp til samme tid hver dag, spise frokost, dusjer, gjøre skoleoppgaver (hvis dere har det), at man chatter med venner og evnt lærere dersom de er tilgjengelige. Forsøk å få litt frisk luft hver dag. Dette bidrar til at man får avledet vonde og negative tanker og at man bedre kan håndtere disse frustrerende dagene.
Forsøk og finn aktiviteter som avleder tanker. Det kan være å spille, skrive, tegne, se film/ serie, lage mat/ bake eller andre ting du liker å gjøre. Lag deg en timeplan for hver dag hvordan din dag skal se ut.
Kanskje dette er noe du kan få hjelp til av foreldrene dine?
Du kan ringe Alarmtelefonen på tlf 116 111 om du trenger noen å prate med. Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.
Hold ut selv om det er vanskelig. Det kommer til å bli bedre!
God klem til deg fra meg.
Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier
Besvart: 26.3.2020
Oppdatert: 26.3.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


