Jeg kjenner meg ikke igjen i diagnosen min

Jente, 15

Hei Jeg fikk diagnose atypisk autisme da jeg gikk i barnehagen. Jeg har aldri kjent meg i igjen med kjenne tegnene til atypisk autisme ja det er nokk en del der som er på skolerelaterte ting. Men sånn problemer sosialt har jeg enkelig ikke hatt problem med. Så jeg vet ikke om jag har det lenger. Vet man kan gå til bup men vill ikke kjekke meg for om jeg forsatt har det. Fordi jeg synes det har vært dritt å vite at man har hatt en diagnose som bare har gjort ting dritt og jeg har aldri respekter at jeg har det for synes det er dritt å få en diagnose å vite at det er noe galt med deg også kan man ikke ta den bort. Det er jo ikke akuratt noe fint å leve med. Det har bare vært en problem i mange år i tillig til ting som har skjedd i barndommen. Også her jeg blitt deprimert. Av alt som har skjedd i livet mitt. Orker ikke å leve livet mitt lenger alt er bare dritt. Men kan ikke ta det heller for det er jo folk som er glade i meg å da ødleger jeg jo for dem.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg!

Så vondt å høre at du har det så vansklig.

Jeg forstår at det må være fryktelig vanskelig å ha en diagnose som du overhodet ikke kjenner deg igjen i. Som du skriver ble denne diagnosen satt for lenge siden (da du gikk i barnehagen) og noen ganger hender det at ting endrer seg såpass mye at man ikke oppfyller kriteriene for diagnosen som ble satt i førskolealder. Jeg ser du skriver at du ikke vil til BUP for å få en revurdering av diagnose, selvom jeg ikke helt klarer å få tak i hvorfor du ikke ønsker det.

Når diagnoser settes på så små barn anbefaler vi alltid foreldrene om å følge utviklingen til barnet nøye og dersom ting skulle endre seg veldig og det er tydelig for de rundt barnet/ungdommen og ungdommen selv at man ikke har noe særlig strev eller utfordringer lenger anbefales det å ta kontakt med BUP på nytt for en ny vurdering av diagnosen som ble satt. Det er ikke slik at ting er skrevet i stein og ikke kan fjernes. Dersom du ikke oppfyller kriteriene for en autismespekterfortyrrelse skal du heller ikke ha diagnosen.

Jeg forstår så godt at du har det fryktelig vanskelig nå, men selvmord er aldri en god løsning. Det finnes alltid andre alternativer å få det bedre på, men det fordrer at man søker hjelp. Det finnes så mye god hjelp å få og det finnes så mange du kan ta kontakt med som gjerne vil hjelpe deg. Du skriver at du har opplevd vanskelige ting i barndommen din og at du kjenner deg deprimert. Jeg tenker at dette er enda en grunn til at du bør ta kontakt med fastlegen din for å få en henvisning til BUP. I og med at du er under 16 år må foreldrene dine samtykke til at henvisningen sendes.

Du kan også ta kontakt med alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111.

Chattetjenestene kors på halsen og soschat kan du også benytte deg av. De vil gjerne hjelpe deg.

Det er også viktig at foreldrene dine vet hvordan du har det nå slik at de kan hjelpe deg, støtte deg og passe på deg på den måten som du trenger nå.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut. Det vil bli bedre for deg!

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 25.3.2020

Oppdatert: 25.3.2020