Tror jeg har autisme. Er det feil å være sint på moren min?

Hei

Takk for at du skriver til oss på Ung.no og for din åpenhet!

Det er helt naturlig at du føler deg både såret og frustrert over det som har skjedd, når du innser at noe kunne ha vært oppdaget tidligere og kanskje gjort ting lettere for deg. Det å finne ut mer om autisme kan gi mange svar på hvorfor du har følt deg annerledes eller hatt utfordringer, men det kan også vekke en del blandede følelser.

Mammaen din ønsker helt sikkert det beste for deg. Men det er ikke alltid foreldre ser ting på samme måte som en selv gjør, og noen ganger forstår de ikke hvor mye noe faktisk påvirker en. Det kan hende moren din ikke ønsket å si noe om dette uten å være sikker, eller at hun ikke tenkte over hvor viktig dette var for deg. Kanskje hun trodde du ikke trengte en diagnose for å håndtere utfordringene dine, eller at du klarte deg fint uten å snakke om det.

Jeg vet ikke om derer har snakket om dette i ettertid, men hvis du føler at hun ikke helt forstår hvor mye dette har påvirket deg, kan det være lurt å ta en prat med henne når du føler deg klar. Fortell henne hvordan du opplever ting, og hvorfor du skulle ønske at dere hadde snakket om dette tidligere. Det er også fint om moren din kan hjelpe deg slik at du faktisk får en utredning og får hjelp til å plassere ting litt bedre og får en bedre forståelse av deg selv.

Autismespekteret er en stor gruppe ulike tilstander som har til felles at de kan gi vansker med sosialt samspill, kommunikasjon og språk.
Man kan ha noen plager som likner på autisme uten å nødvendigvis ha en diagnose, og dette kan være helt normalt. For å stille diagnosen må derfor en lege eller psykolog snakke med deg og gjøre en grundig vurdering av om plagene dine kan skyldes autisme. Hos unge vil det som oftest gjøres ved at man får en time ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Hvis du skulle oppfylle kriteriene for en diagnose, vil du og behandleren sammen legge en plan for videre oppfølging som kan inkludere samtaler, øvelser eller andre ting du kan ha nytte av. Hva man trenger og hvor ofte man møtes vil variere fra person til person, men det behøver ikke være ukentlig. Det vanlige er at man møtes noe hyppigere i starten, og senere når man har utredet ferdig og satt i gang gode tiltak kan det gå lenger og lenger mellom hver gang det er behov.

Om du tenker at du har autisme anbefaler jeg deg som sagt å ta samtalen med mammaen din. Dersom det blir vanskelig kan du også snakke med kontaktlærer, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. De har erfaring med ungdom med liknende problemstillinger, og kan gi deg god støtte og råd videre. Ved behov for henvisning til lege eller psykolog vil de også kunne hjelpe deg med dette.

Om du synes det er vanskelig å si det med ord, kan et godt tips være å skrive det ned. Vis dem gjerne det du har skrevet til oss på ung.no!

Husk at det du føler ikke er feil. Det viktigste er hva du gjør videre, og at du tar vare på deg selv på den måten som føles riktig for deg.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg alt godt videre

Med vennlig hilsen helsesykepleier