Jeg vil bare bo et sted pappa ikke kan oppsøke meg.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Du har ingen grunn til å være skamfull! Slik du beskriver det handler det mer om faren din enn om deg. Foreldrene skal være støttende og veiledende, ikke straffende og truende. Alle kan vi gjøre feil men det er ikke riktig at man skal sitte igjen og føle seg skamfull og utrygg. Det er ikke mulig å kritisere mennesker gode. det å ikke ha støtte fra sin egen forelder er vondt og vanskelig. 

Du er myndig, faren din har ikke rett til å ta kontakt med deg om du velger å flytte. Utfordringen da er nettopp at du må flytte fra hunden din. Han har heller ikke rett til å bestemme om du skal ha kontakt med bestemoren din om dere begge vil. Det er en også en utfordring i forhold til søstrene dine. Selv om dere har krav på kontakt, vil det nok være vanskelig for dem trosse faren din.

Har du prøvd å snakke med ham om hvordan du har det? Er det noen faren din vil høre på som kan hjelpe deg å snakke med ham?

Under vanlige omstendigheter ville vi råde familien din til å ta kontakt med familievernkontoret der dere bor. I disse Coronatider er de stengt for samtaler ved kontorene. Det er nå mulig å ringe dit for å få råd og veiledning. De er eksperter på å hjelpe familier forstå hverandre og snakke sammen på en bedre måte. 

Det kan være godt å kontakte andre. Mange helsesykepleiere og sosiallærere kan nåes selv om skolene er stengt. Det kan være godt for deg å snakke med noen for din egen del, slikt er ofte tung å bære alene. Rådet for psykisk helse kan også være et godt sted å ta kontakt. Du kan også ta kontakt med helsestasjonen for ungdom.

Du har lov til å tenke på hva som er best for deg og din psykiske helse  og trygghet.

Legger ved noen artikler vi håper kan hjelpe deg!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no