Vil ikke ha hår på leggene men mamma kjefter hvis jeg barberer det bort

Hei!

Jeg skjønner at du har lyst til å barbere leggene dine før svømminga begynner. Selv om ikke alle ungdommer gjør det, så er det typisk å starte med barbering når man er på din alder. Særlig hvis man har mye hår eller mørkt hår på leggene. Så du er nok ikke alene om å ville begynne med barbering nå.

Samtidig er det slik at moren din bestemmer over deg og forhold som har med deg å gjøre, helt til du blir 18 år. Hvis hun sier nei til barbering så har hun rett til det i følge Barneloven. Men min mening er at hun bør la deg få bestemme dette selv fordi dette gjelder kroppen din, og den er det bare du som bor i og skal ha det bra i.

Moren din bør være interessert i å snakke med deg og forstå deg og ikke bare si nei. Jeg tenker ikke at du skuffer henne ved å si ifra hva du vil, det er bra at du tør å stå opp for dine meninger og tør å ta en diskusjon. Jo eldre du blir, jo mer bestemmelsesrett har du, det står faktisk også i Barneloven.

Du skriver at du er usikker på hva du skal gjøre. Det første jeg tenker, er at det beste nok er å ikke barbere leggene hvis mamma sier nei, for da blir det trolig bare mer bråk og kjeft. Men jeg tenker at du bør snakke med henne på nytt. Snakk helst en gang dere er venner og ting er rolig rundt dere, da er det mindre sjanse for at det blir krangling med en gang.

Så kan du spørre mamma hva det er som gjør at hun sier nei. Du kan spørre når hun tenker at du kan få lov til å barbere leggene. Kanskje kan du til og med spørre henne hvordan dette med kropp og utseende var for henne når hun var ungdom? Hadde hun lignende konflikter med sine foreldre? Hvis hun tenker tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende at hun blir minnet litt lettere på hvordan det er å være deg og hvilke utfordringer du nå kjenner på.

I tillegg kan du si hvorfor det er viktig for deg å barbere leggene dine, og si at det er viktig for deg at hun prøver å forstå det. Kanskje kan dere se på denne artikkelen sammen og ta en prat ut i fra det:

"Skal du fjerne hår eller ikke?"

I tillegg blir jeg opptatt av det du skriver om at du føler det er som å gå på eggeskall hjemme. Jeg skjønner godt hva du mener når du skriver om det slik, jeg vil tro det betyr at det er humøret til mamma (og muligheten for at hun blir veldig sint) styrer hva du tillater deg å si og gjøre hjemme. Det er ingen god situasjon og man kan bli veldig sliten og stresset av å ha det sånn.

Kanskje skal du også ta en prat med noen andre voksne om det du opplever - både når det gjelder barbering og mammas humør generelt? Jeg ser du skriver at barnevernet har vært involvert før. Men når det gjelder disse tingene tenker jeg at en helsesykepleier på helsestasjon for ungdom kunne være bra. Helsesykepleier kan mye om både kropp og foreldrekonflikter. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe deg å snakke med moren din om dette, hvis du syns det er vanskelig å gjøre det alene.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg funnet frem flere andre artikler som handler om det å få snakket med foreldre når det er uenighet. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no