Gjorde selvskading i dag og lurer på hvordan jeg kan snakke med mamma?

Jente, 14

Hei, jeg fikk panikk anfall i dag over skole livet, jeg tenkte ikke over hva jeg gjorde og tok en tom dopapir rull og brettet den til et av hjørnene ble veldig skarp, jeg begynte å skrape den møt armen min og fulgte ikke med. (Begynte ikke å blø) Nå har jeg for aller første gang gjort SH, jeg viste at jeg skulle aldri gjøre det uansett hva som hende i livet, men jeg forsto ikke helt hva jeg gjorde. Nå 1 time etter, har jeg merker og er redd for at familie og venner skal se det frem over. Jeg vil fortelle det til mamma men vil ikke bli involvert i noe sykehus eller leger. Hvordan kan jeg fortelle det??

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss i ung når du har det vanskelig og har ting du lurer på.

Det er veldig fint at du ønsker å være åpen med mammaen din om hvordan du har det og hva som skjer i livet ditt. Vi vet at det å søke støtte og hjelp hos foreldrene sine ofte er svært viktig for å få en så god ungdsperiode som mulig.

Basert på det du skriver tenker jeg at det ikke er nødvendig å involvere hverken lege eller sykehus og det kommer heller ikke mammaen din til å tenke. Fortell henne det du skriver her - at du hadde en skikkelig vanskelig dag på skolen i dag med mye angst. Uten at du tenkte klart begynte du å rispe deg på armen med kanten på en tom dorull. Snakk om hva du kan gjøre dersom trangen til dette kommer igjen og lag en plan for hvordan dere kan forebygge at det skjer på nytt.

Det kan også være godt å snakke med helsesykepleier på skolen din om angsten din og hvordan du kan håndtere den mer hensiktmessig enn du gjør i dag.

Noen tips når du opplever slike anfall som du gjorde i dag:

Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Jeg sender deg mage gode tanker og ønsker deg masse lykke til fremover.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 22.3.2026