Forstår ikke min egen empati og følelser.

Gutt, 16

Forstår ikke min egen empati og følelser. Jeg elsker å gi gaver, hjelpe med ting, gi komplimenter osv. og blir altfor glad av å gjøre det. Men når andre personer gjør de tingene mot meg, føler jeg meg enten tom, skyldig, mistenksom, eller til og med litt sint. (Jeg viser det ikke og later som at jeg er helt glad og takknemlig.) Når en venn er trist blir jeg ikke internt affektert, men jeg prøver mitt beste å hjelpe dem. Jeg vil ikke være nær noen, men jeg vil være snill mot alle. Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde ingen venner (fordi det er slitsomt å tenke over intensjonen bak hver setning de sier, pluss være sikker på at jeg henger med de og sjekker inn ofte nok,) men at jeg ikke hadde noen fiender heller. Er det mulig å ikke ha emosjonell empati eller tilknytning til enkeltpersoner og fortsatt være en god person? Kanskje jeg gjør gode ting bare til å føle meg bra, og den "snille meg" er en maske over en haug med paranoia og behov for å bli likt. Unnskyld hvis dette ble for mye.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at du lurer på dette og du stiller veldig gode spørsmål.

Det er en god og moden refleksjon å ha, selv om du bare er 16 år.

Det finnes ingen fasitsvar på dine spørsmål, men jeg tror du vil ha veldig god nytte av å reflektere over disse spørsmålene sammen med en fagperson. Det kan være en voksen som du stoler på, en psykolog, en helsesykepleier, en psykisk helsearbeider, en lærer, en lege...

Ofte handler vi slik vi gjør på bakgrunn av gener, erfaringer, evt traumer og hvordan foreldrene våre møter oss i oppveksten. Kanskje har du opplevd noe som gjør at du gjerne vil "please" andre. En måte å være på for å overleve. Et forsvar? Er det en form for unngåelse? En frykt som ligger "under", en maskering? Kanskje.

Jeg tror du vil få endel av de svarene du søker gjennom å gå i samtale med noen. Ta en reise innover og finn ut hvorfor du gjør som du gjør, tenker og føler.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 28.4.2024