Hva gjør jeg når vennen min ikke vil være min venn lengre?

Hei jente 13 år. 

Så fint at du skriver til ung nå som du er så trist for det som har skjedd. Det er ikke lett å være så lei seg fordi du ikke vil miste vennen din, men så opplever du samtidig at han snakker så negativt om deg. Det må være veldig sårende og ikke greit. 

Gjennom livet danner vi mange nye vennskap, og på veien mister man kanskje noen også. Når man er liten tenker man ikke alltid så mye over hvem man er venner med og hvorfor. Vennskap var på denne måten mye mindre komplisert. Etter hvert som man blir eldre kjenner man derimot et behov for å danne vennskap basert på sine egne interesser, verdier og personlighet. Det er naturlig at man da oppsøker noen som er mer lik deg og at man trives bedre med disse menneskene. Å finne seg selv og sin personlighet er en naturlig del av å vokse opp – og det er ikke alltid gitt at de vennskapene man hadde da man var yngre kommer til å greie seg gjennom dette.

På samme måte som du går gjennom forandringer så kan dette også være tilfelle for vennen din. Det er naturlig at man kjenner et savn når man mister et nært vennskap og at det dannes et tomrom. Det at et vennskap svikter eller en du trodde var en av de nærmeste forsvinner betyr ikke at det er din feil. Kanskje har dere begge bare vokst i hver deres retning? Eller er det slik at vennen din snakker så stykt om deg fordi han har hørt noe om deg eller at han har blitt skuffet over noe som du kanskje ikke helt vet hva er? Det at han viser en slik oppførsel ovenfor deg er ikke greit. Kanskje har det skjedd noe med han der han ikke har det bra med seg selv?

Det kan være tungt å se at en venn har det vanskelig og strever. Mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass. 

Det kan være lurt å forsøke å oppmuntre vennen din til å snakke med noen og søke hjelp, gjerne dere to sammen. Kanskje er han skeptisk til dette, men forsøk gjerne å foreslå det flere ganger.

Mange som strever setter stor pris på at venner lytter og viser at de bryr seg, men kjenn etter om det er greit for deg å være så nær etter det du har opplevd. Vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige, noe som gjør det mulig for oss å gjøre det beste ut av de situasjonene vi er i - dette inkluderer forandring i vår sosiale krets. Noen ganger kan det rett og slett være nødvendig for å kunne utvikle seg og finne sin plass i verden. Det er naturlig at det føles uvant i starten, men det betyr jo ikke at det ikke kan være for det beste i lengden. Fokuser på det store bildet, det å finne seg nye venner i takt med hvordan du utvikler deg selv er positivt. Du vil også antagelig etter hvert oppdage at noen gode venner vil forbli gode venner.

Det kan være tungt å bekymre seg for en venn, og noen kan kjenne at det er et stort ansvar å bære. Hvis du tenker mye på dette, tror jeg det er bra hvis du selv kan forsøke å snakke med noen om det du tenker på, gjerne en voksen som du kjenner. Det kan være en i familien eller helsesykepleier. De kan støtte deg videre og kanskje kan de også ha gode råd til deg. Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene. Husk at selv om skolen har ferie så er det mange helsesykepleiere som ennå ikke har tatt ferie. 

Håper at svaret var til hjelp for deg og ønsker deg en fin sommer. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.