Jeg er redd! For faren min!

Jente, 13

Hei jeg er en jente som egentlig er 12 år Men jeg trenger virkelig å si dette til noen! Jeg er redd! For faren min! Han er syk med hjerneslag og kan bli veldig fort sint! Det hat skjedd et par ting som gjør at jeg skjelver eller nesten ikke får puste han jeg er i samme rom som han! Jeg trenger hjelp og jeg vil virkelig si det til mamma men vi har nok av problemer hjemme! Fordi pappa er jo syk og vi kommer fra Eritrea og mamma har en jobb som hun ikke tjener så veldig godt på! Hun jobber på et sykehjem og jobber nesten vêr dag for at vi skal klare oss! Alle vennene mine har så mye penger en perfekt familie og et stort og fint hus! Jeg har ingen å snakke med for ingen av vennene mine vil forstå meg! Og mamma og pappa vil at jeg alltid skal være perfekt! Både på skolen,hjemme og på trening! Jeg får faktisk ikke være med koen venner på hverdagene fordi jeg må sitte hjemme og lese! Jeg har prøvd å si i fra men keg klarer det aldri! Det er noe galt med meg for ingen liker meg! Hjelp meg!!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Dette høres veldig vondt og vanskelig for deg. Ingen barn i Norge skal behøve å være redd hjemme. Det er ikke uvanlig at man kan bli mere sint etter å hatt hjerneslag. Dette er uansett ubehagelig. Det er også lett å forstå at du ikke ønsker å gjøre moren din mer bekymret enn hun allerede er, men det er vel sannsynlig at hun ønsker at du skal ha det bra.Ofte kan foreldre bli mer lei seg for at barna ikke har sagt i fra, når de finner ut det i ettertid.

Tenker du det likevel er for vanskelig å snakke med henne om det, bør du ta kontakt med noen andre.

Mange helsesykepleiere og sosiallærere kan nåes selv om skolene er stengt. Det kan være godt for deg å snakke med noen for din egen del, slikt er ofte tung å bære alene. Kors på halsen kan også være et godt sted å ta kontakt. Alarmtelefonen 116 111 kan også være et alternativ.

Det kan hende det er mulig for hele familien å få hjelp.

Legger også ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 1.4.2020

Oppdatert: 1.4.2020