Jeg bor ikke hjemme, men savner familien min

Hei

Tusen takk for at du er så fornuftig å skrive inn til ung.no når det er ting i livet som er vanskelig for deg!

Det du beskriver høres veldig utfordrende ut. Det virker som det er mange parter du skal ta hensyn til. Det er ikke lett å gjøre alle fornøyd. Heldigvis trives du der du er nå og det går bedre på skolen! Du har foreldrene til kjæresten som også støtter deg. Det er viktige ting å huske på. Likevel savner du mammaen din og andre deler av familien din. Det er forståelig.

Det viktigste er at du har det bra og klarer deg greit på skolen. Du trenger å vite at både familien din og kjæresten sin "side" støtter deg. Det høres jo faktisk ut som det er mange som er glade i deg og savner deg også!?! Jeg tenker at tiden er inne for at dere alle gjør en ryddejobb. Kanskje hadde det vært en ide å kontakte barnevernet og be dem organisere et familieråd? Sjekk artikkel under for mer informasjon om dette.

Fordelen med et familieråd er at alle som er glad i deg og som ønsker deg godt, skal møtes og hjelpe sammen. Altfor ofte bruker man dårlige erfaringer fra fortiden som verktøy for å fikse fremtiden. Det blir sjelden bra...

Du sier at mammaen din har begynt å bli "snillere". Kanskje det gjør det lettere å være litt mer sammen igjen? Kanskje må dere begge skjerpe dere på en del ting når dere er sammen; for å kunne klare å være sammen? For mange kan også noen husregler være nyttige for å klare å holde ut med hverandre. Da er det selvsagt viktig at dere lager disse sammen. Noen fra barnevernet kan også være med å hjelpe dere med dette. Det kan være ting som:

• I vårt hus banner vi ikke
• I vårt hus er stuen kranglefri sone
• I vårt hus sier vi unnskyld om nødvendig
• I vårt hus kan vi be hverandre om hjelp
• I vårt hus....

Du skriver at du er redd hele tiden. Dette er slitsomt å gå og føle på over tid. Jeg håper du har noen trygge voksne å prate med om det som skjer i livet og om hvordan du har det inni deg. Om du ikke allerede gjør det, vil jeg anbefale at du prater med din kontaktperson i barnevernet om hvordan det er å være deg. Ellers kan du selvsagt snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjonen. Hun kan også hjelpe deg med å få din stemme til å bli hørt i et familieråd eller hos barnevernet for øvrig,

Jeg håper virkelig det løser seg for deg. 

Lykke til!!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no