Var det seksuelle overgrep jeg opplevde?

Hei jente 15 år.

så fint at du skriver til ung siden du går og tenker på om det du opplevde var et seksuelt overgrep eller ikke. Du tenker også på om det var feil av deg og ikke si ifra til noen om det som skjedde. Det du sitter igjen med av tanker er veldig vanlig at mange gjør etter at de har opplevd slike ting. Det endre ofte med at barn beskytter sin familie og velger derfor å holde slike ting hemmelig. Dette er ikke noe du idag skal ha skyldfølelse for, du har gjort det som du trodde ville beskytte på deg, din bestefar og familien din. 

Men, det er viktig at alle (også små barn) får vite hva som er rett og galt når det gjelder handlinger fra voksne. Seksuelle overgrep er ufrivillig fysisk kontakt som for eksempel at noen har sex med deg og tar på deg seksuelt uten at du vil. Dette gjelder både suging, slikking, beføling, fingring, onanering og samleie. Hvis noen gjør noen av disse tingene mot deg uten at du vil, eller prøver å gjøre det, er det et seksuelt overgrep.

Seksuelle overgrep kan også være handlinger uten fysisk kontakt. Det kan for eksempel være at noen blotter seg og viser deg kjønnsorganet sitt på en måte du ikke liker, eller viser deg pornografiske bilder eller film uten at du ønsker det.

Du legger kanskje merke til at det står at dette skjer uten at gir samtykke til det. Mange barn og unge klarer ikke å si nei når en voksen forgriper seg. Det vil ikke si det samme som at de gir sitt samtykke. Vi har en lov i Norge som sier at den seksuelle lavalderen er 16 år. Først da er man gammel nok til å gi et samtykke som er lovlig. Som voksen så vet du om denne seksuelle lavalderen så de som forgriper seg på barn og unge legger mange ganger press på taushet til den de forgriper seg på. Det kan være at de sier at dette er en hemmelighet som ikke må fortelles fordi da vil familien oppløses osv. og sier du hemmeligheten så er det din skyld at det får konsekvenser. 

Mange tør derfor ikke å fortelle dette til noen. Nå er du kommet i en alder der du har blitt ungdom, du tenker annerledes og du vet kanskje mer om hva som er rette og gale handlinger av voksne. Da kommer mange ganger disse spørsmålene opp, var det virkelig greit det som skjedde? Hva kunne ha vært gjort annerledes? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men mange sliter mye med vonde følelser i etterkant. Selv om mange klarer seg godt utad, så er det indre vanskelig. Tenker derfor at hvis du har bært dette alene i alle disse år så er det viktig at du får snakket med noen om dette du opplevde. Kanskje kan du få ryddet opp i dette og velge å gjøre noe med det? 

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen som kjenner deg, kan du ringe Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte på telefonnummer 800 57 000. De har åpent hele døgnet, og du får snakke med en fagperson som tar deg på alvor og har god tid. De som svarer på telefonen er sykepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger som jobber med å hjelpe personer som har opplevd overgrep. Du trenger ikke å si hvem du er.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Det er gratis å ringe, og alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring med å hjelpe barn og unge.

Selv om skolene ikke har åpnet opp ennå så er de fleste helsesykepleiere på jobb som vanlig (hjemmekontor). Du kan få snakke med helsesykepleier slik at du blir godt ivaretatt nå som du ser at det som skjedde ikke var lov og går under seksuelle overgrep. Det er viktig at du ikke sitter alene nå. 

Legger ved noen artikler du kan lese og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.