Jeg er redd kjæresten min forgriper seg på søsteren sin, som broren min.

Jente, 19

Hei! Kort fortalt, jeg er en jente på 19 år som ble misbrukt (tatt på og han ba meg ta av klærne mine) av broren min da jeg var 12 og han var 16 som var for omtrent 7 år siden. Jeg var ikke helt klar over hva som skjedde, så jeg tilga han ganske raskt etter hendelsen. Jeg trodde sånt var vanlig mellom søsken og at han bare var nysgjerrig. Men nå som jeg er eldre kan jeg se hvor skadelig og alvorlig det var, og det kommer tilbake til meg. Jeg er nå i et seriøst forhold med en gutt som er like gammel som broren min, og de har mange felles interesser. Tingen er, han har en søster på 12 år, og jeg blir ekstremt ukomfortabel når han bare nevner henne. Da vi dro på hytta hans sammen i sommer var hun med, og hver gang han ertet henne, kilte henne eller tøyset med henne følte jeg meg skikkelig ekkel. Hodet mitt forteller meg at han har tatt på henne eller ønsker det. Jeg forstår at jeg trenger hjelp men jeg tørr ikke snakke med noen i virkeligheten. Finnes det noen jeg kan skrive til? takk :)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det er helt naturlig at du reagerer på dette med dine barndomsopplevelser. Barn trenger en trygg og omsorgsfull barndom. Berøring og nærhet med andre i familien skal gi gode og trygge opplevelser og være noe som er med på å lære deg å bli glad i deg selv og kroppen din, og å lære noe om hvor sunne og gode grenser går. I en familie er det lov å dele vennlige berøringer, stryke på kinnet, holde i hånden, sitte på fanget, lene seg inntil eller kile på ryggen. Slike familiære berøringer er det sunt å gi hverandre.

Dersom du ikke allerede har gjort det, råder jeg deg til å snakke med noen om det du har opplevd.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med noen som kjenner deg, kan du ringe Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte på telefonnummer 800 57 000. De har åpent hele døgnet, og de som svarer på telefonen er sykepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger som jobber med å hjelpe personer som har opplevd overgrep. Du trenger ikke å si hvem du er.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Det er gratis å ringe, og alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring med å hjelpe barn og unge. Du kan være anonym hvis du vil, og du kan også ringe hvis du tror at noen andre har det vanskelig.

Jeg vil gjerne råde deg til å snakke med en voksen du har tillit til om det du har opplevd. Det kan være foreldrene dine, en lærer, helsesykepleier på skolen din eller på HFU (helsestasjon for ungdom) eller noen andre. Det kan være vondt å fortelle at du har vært utsatt for et overgrep, og kanskje er du redd for ikke å bli trodd, eller kanskje du skammer deg og føler at det var din skyld? Det er ikke noe lurt ikke bære på vonde opplevelser alene. Det er viktig å ha noen som kan lytte, støtte og hjelpe deg gjennom denne prosessen. Da kan du få hjelp til å håndtere de vonde og vanskelige tankene dine som omhandler kjæresten din.
Husk at det som har skjedd med deg ikke er din skyld, og det finnes hjelp å få.

Jeg håper dette har vært hjelpsomt, og du kan lese mer i artiklene jeg har lagt ved.

Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen Helsesykepleier

Besvart: 20.9.2020

Oppdatert: 20.9.2020