Hvor går grensa før noen må si noe videre til mamma?

Jente, 16

Hei! Jeg har noen spørsmål. Jeg sliter ekstremt mye med depresjon og angst tror jeg. Psykolgen fra bup sa noe sånt. Men jeg har hatt selvmordstanker ekstremt lenge og hatt det helt jvelig veldig lenge. Og nå for ikke så lenge siden ble jeg henvist til BUP. Og dit vil jeg egebtlig ikke. Blir bare mer redd, stresset og bekymret av å dra dit. Og det er det som gjør at jeg sliter litt i hverdagen også. Så ser ikke hvordan det skal bli bedre av å dra dit? Får ikke til å snakke heller, uansett liksom. Sliter bare med folk jeg kjenner også. Og jeg tør ikke å si noen av selvmordstankene mine fordi jeg er livredd for at mamma må bli informert. Men helsesykplier har ikke spurt i det hele tatt om noe rundt selvmordstankene mine og heller ikke psykologen. Selv om psykologen var ekstremt bekymret. Men jeg tror ingen tror at det er så ille som det er. Men jeg lurer på hvor grensen går før noen må si noe videre til mamma? Sånn hvis heg forteller at jeg har prøvd å henge/kvele meg selv og kutte meg se

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så vondt å høre at du har det sånn som dette!

Du stiller et spørsmål som det er vanskelig å gi et helt klart svar på. Årsaken til det er at det vil være opp til din behandler på BUP å vurdere om det du forteller er så alvorlig at foreldrene dine må vite om det.

Etter fylte 16 år har ikke foreldrene dine samme krav på informasjon som når du er under 16 år. Helsepersonell skal likevel varsle foreldrene dine om ting de må vite om for å kunne ta vare på deg. Selvmordstanker, forsøk og selvskading kan være eksempler på noe som foreldrene dine bør vite om.

Jeg forstår at du er engstelig for at foreldrene dine skal bli informert samtidig tenker jeg at det er så viktig at de vet mer om hvordan du har det. Du er bare 16 år og du trenger at foreldrene dine kan passe på deg, støtte deg og hjelpe deg på den måten som du trenger akkurat nå.

Når man har det så vanskelig som du opplever å ha det nå så er man avhengig av å få god hjelp.Det høres ut som du akkurat har startet opp ved BUP og jeg forstår at frem til nå så opplever du ikke dette som hjelpsomt. Jeg blir imidlertid opptatt av at du må gi dette en sjanse - det kan ta tid før man opplever effekt. Det er også viktig at du er ærlig med behandleren din. Jo mer vedkommende vet og forstår desto bedre hjelp vil du få.

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv <3

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 20.5.2020

Oppdatert: 20.5.2020