Kan BUP tvinge meg til å snakke eller gjøre ting jeg ikke vil?

Hei

Det er forståelig at du gruer deg til å starte i BUP når du opplever at du må dit mot din vilje.

Når du strever med selvskading og kan være i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse på grunn av for lite matinntak, er det imidlertid all grunn til å ta dette på alvor og sørge for at du får hjelp.

Så lenge du er under 16 år, kan foreldrene dine bestemme at du skal ta imot behandling i BUP. De kan imidlertid ikke tvinge deg til å si noe.

Selv om du akkurat nå kjenner at du gruer deg og ikke har lyst til å gå til BUP, vil jeg anbefale deg å gjøre det beste ut av det.

Husk at foreldrene dine har bedt om hjelp til deg fordi du er viktig og umistelig for dem.

Fortell behandlere i BUP at du gruer deg og egentlig ikke har lyst til å være der. Behandlere i BUP kan bidra mye ved å snakke med foreldrene dine om hvordan de kan være gode hjelpere for deg hjemme, slik at du kan få det bedre.

BUP kan egentlig ikke tvinge deg til noe som helst. Det er foreldrene dine som kan bestemme hva du må eller ikke.

Det er lurt av deg å bli med, slik at du kan høre hva foreldrene dine er bekymret for. Da har du mulighet til å korrigere dem om de har misforstått noe og legge til det du mener er riktig. Utover det kan du selv bestemme hva du vil si eller ikke.

Jeg vil imidlertid anbefale deg å samarbeide med foreldrene dine og BUP. Det vil gjøre det lettere for deg på sikt og du blir raskere bedre slik at behandling i BUP kan avsluttes.

De som jobber i BUP vil det beste for deg, akkurat som foreldrene dine.

Prøv å ignorere hva alle andre mener om BUP. Ikke alt du hører stemmer med virkeligheten. Derfor er det viktig at du gjør deg opp din egen mening og har fokus på det du trenger hjelp med.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no