Gruer seg til en innleggelse. Sliter med selvmordstanker og selvskading.

Hei

Så bra du skriver inn til oss her i ung.no!

Jeg er sikker på at du kommer til å få masse hjelp av BUP, enten med polikliniske samtaler eller med innleggelse.

Jeg kan forstå at du gruer deg til en eventuell innleggelse. Det er toalett på alle pasientrom så dersom du må på do kan du bare gå på do selv. Dersom du blir innlagt vil jeg anbefale deg å ta med deg det du trenger av klær, både inneklær og uteklær, og nødvendige toalettsaker. Ta også med deg mobil og Ipad/nettbrett og lader. Mer trenger du ikke.

Du bil bli møtt på en velig god måte ved både en innleggelse og ved polikliniske samtaler på BUP og du vil få god hjelp for det du sliter med av selvmordstanker og selvskading.

Jeg skal fortelle deg litt om selvmordstanker og selvskading og komme med noen råd til deg. Det er normalt å ha selvmordstanker hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Selvmord er en utvei å tenke på når alt i livet virker håpløst og umulig og du ikke klarer med det. I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt.

Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Det er derfor bra at du skal få hjelp av BUPA og at du eventuelt skal bli innlagt for det du sliter med. For da vil du få hjelp slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Du trenger ikke grue deg til en innleggelse for du vil der bli møtt på en god måte og få den hjelpen du har behov for. Snakk gjerne med din behandler på BUP dersom du har mer spørsmål om hvordan en innleggelse fungerer og hva som skjer. Din behandler kan gi deg ytterligere informasjon.

Jeg håper at du fikk svar på det du lurte på og jeg ønsker deg masse lykke til videre. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no