Savner vennene sine og sliter med å få nye

Hei

Så fint at du skriver til ung.no. 

Det du beskriver er dessverre ikke så uvanlig. Det er kjempetøft av deg å starte på en skole helt uten nettverk. Og så flott at du forsøker å treffe og bli kjent med nye folk! Det går seg som regel til etterhvert, men det kan være vanskelig. 

Der du er nå, kjennes ting ekstra vanskelig. Du savner de vennene du hadde og har begynt å analysere situasjonen din så mye at det er vanskelig å tenke seg hvordan noenting skal gå seg til. Det kan være lurt der du er nå, å snakke med noen utenforstående, feks. helsesykepleier på skolen din, og legge en plan for hvordan du kan gjøre noen endringer for deg selv i situasjonen. Ofte blir man litt fastlåst og ser mørkt og negativt på det meste. 

Når det gjelder den gamle vennegjengen din tror jeg kanskje at det kan være lurt å ta kontakt med én eller to av dem som du var særlig god venn med. Forsøk å fortelle hvordan du har det, si at du savner dem og at du ikke forstår hvorfor de ikke tar kontakt som før lenger. Det er slett ikke sikkert at det er noe bevisst fra deres side, men heller litt tilfeldig dersom de går på samme skole og tregges hver dag. Da utvikler man ofte en måte å være på sammen, også havner alle andre litt på utsiden. Men det er jo ikke sikkert det har noe med deg å gjøre!!! Du kan, etter å ha snakka med én eller to av dem, foreslå at dere skal finne på noe sammen. Det er lov, og fint å være sårbar og si at du er litt lei deg uten dem. Det er godt for mennekser å føle seg ønsket. Kanskje har de tenkt at det er du som har trukket deg unna, og at du ikke har lyst til å være sammen med dem, ettersom det er du som har valgt en annen skole enn dem. Og om det er de som kjene

Når det gjelder den nye skolen, så kan det være fint å enten foreslå til klassen, eller deler av klassen å finne på noe sammen. Ha en lunsj sammen eller noe for å avslutte skoleåret eller noe sånt. Eller du kan ta kontakt med én eller to av dem, for å knytte litt bånd der. Kanskje kan du få litt hjelp fra læreren din eller helsesykepleier, for å forsøke å legge forholdene litt mer til rette. Husk at du trenger ikke stå alene i vanskelige ting!! Mennesker er flokkdyr, og trives som regel best sammen med andre. Det er også til andre vi søker støtte, råd og tilgivelse. Det er viktig at du ikke trekker forhastede slutniner og går ut ifra det du tenker og tror når sannhenten er at det er dine antakelse. Spør!! Litt klisjeaktg: Smil til verden, og verden smiler til deg!!

Jeg ønsker deg masse lykke til!!!

Med vennlig hilsen helsesykepleier