Jeg savner bestevennene min og det vennskapet vi hadde.

Hei.

Jeg forstår at du er trist og kjenner på et savn om vennskapet til din beste venninne har endret seg slik du forteller om her. Og om du opplever henne som forandret, forstår jeg at du blir ekstra lei deg.

Det er vondt å kjenne på slik savn og sjalusi når ens bestevenn også får andre og nye venner. Samtidig er det bra at hun fortsatt liker å være sammen med deg og at dere har det hyggelig sammen. Og jeg tenker nok at vennskapet vil fortsette, men både det og dere endrer dere, slik er livet. Alt er i endring, selv om en gjerne skulle ønske at det ikke var sånn.

Det beste du kan gjøre er å forsøke å gjøre det beste ut av det. Husk at du også forandrer deg, men det legger du nok ikke så godt merke til. Så fortsett å pleie dette vennskapet, og vær sammen med henne når dere har tid og anledning.

Men sørg samtidig for å få flere andre venner du kan være sammen med. Det ene utelukker ikke det andre og det er mulig å ha flere venner en kan bytte litt på å være sammen med.

Og forsøk å gi litt blaffen i de tankene om din venninne og hennes andre venner som gjør deg trist og sjalu. Dette er tenker som er lite hjelpsomme for deg og som hindrer deg i å finne gode løsninger og ha det hyggelig sammen.

Og snakk med noe om de tankene rundt dette som gjøre deg så trist og sjalu. Det hjelper å snakke om vanskelige tanker når livet føles vondt og urettferdig. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre når du overmannes av tanker som gjør det vanskelig for deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no