Sier psykologen ifra til foreldrene mine?
Jente, 15
Jeg har slitt med selvmordstanker for en stund nå. Det begynte med alt den mobbingen jeg ikke husker mye av uansett, det er da jeg tror det begynte. Jeg var mobbet for årviss, den første følelsen av tristhet blandet med "ingentinghet", jeg visste ikke det var unormalt før jeg begynte å føle sånn igjen etter et års pause fra de følelsene. Nå etter den "pausa", 2 år inn, begynte jeg å ha selvmordstanker, noe jeg sverget jeg ikke skulle ha no av. Og det er så håpløst. Jeg vil også klargjøre at jeg egentlig ikke vil ta selvmord. Jeg har tenkt å få tak i en psykolog, eller hvem som helst som kan hjelpe meg, men jeg er redd at h*n kommer til å sende meg til et psykiatrisk sykehus, og jeg kommer til å bli kontrollert 24/7! Og ikke bare det, men også si ifra til foreldrene mine! Om noen dager er jeg 16 år, og jeg vet at psykologen kan ikke si no til foreldrene da, nesten. Sier psykologen ifra til foreldrene? Blir jeg sendt til en psykiatrisk sykehus? Hva vil de gjøre med meg?
Svar
Hei
Så vondt å høre at du har det sånn som dette!
Mobbing er noe ingen burde oppleve. Det er så vondt og setter så innmari dype spor. Jeg er så lei meg for at du har opplevd dette.
Selvmordstanker er et uttrykk for at man har det fryktelig vanskelig. Jeg blir glad for å se at du skriver at selv om du har disse tankene så vil du egentlig ikke ta livet ditt. Selvmordstanker er ikke det samme som et faktisk ønske om å dø, men et sterkt ønske om å få det bedre. Det finnes så innmari mye god hjelp å få. Selv om alt føles helt håpløst akkurat nå så vil det blir bedre. Husk at du vil ikke ha det sånn som dette for alltid.
Det er så viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg med å få det bedre. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom, fastlegen din eller psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen der du bor. De vil alle kunne gi deg god hjelp.
Husk at du også alltid kan ta kontakt med legevakten på tlf. 116 117 eller alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Du kan også benytte deg av chattetjenestene kors på halsen og soschat.
Fastlegen din eller lege på helsestasjon har mulighet til å henvise deg videre til feks. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Når man har fylt 16 år så behøver ikke foreldrene dine å samtykke til at henvisningen sendes, selv om jeg alltid anbefaler at de er en del av denne prosessen. Det er så viktig at de vet hvordan du har det slik at de kan hjelpe deg og passe på deg på den måten som du trenger nå. Jeg ser du skriver at du ikke vil at de skal vite om dette, men du skriver ikke noe om hvorfor det er så viktig for deg. Jeg tror du vil bli overrasket over hvor godt det kjennes å dele dette med de.
Du lurer på om fastlegen eller eventuelt annet helsepersonell forteller ting videre til foreldrene dine.
I Norge er den «helserettslige myndighetsalderen» 16 år. Det innebærer at ved fylte 16 år er det du som i utgangspunktet skal bestemme ditt eget helsetilbud, og du kan bestemme hvem som skal få informasjon om helsen din. Helsepersonellet som du er i kontakt med, slik som helsesykepleier, fastlege og psykolog vil derfor ha taushetsplikt om forhold som gjelder deg.
Andre, som for eksempel dine foreldre, vil ikke ha rett til å få informasjon om deg, med mindre du gir tillatelse til det. Derfor kan du trygt kontakte lege og psykolog uten at du skal frykte at dine foreldre får informasjon om deg. Det er imidlertid noen unntak i forhold til dette, og det er dersom det vurderes at den informasjonen du kommer med vil være helt nødvendig for at foreldrene dine skal kunne ta vare på deg. Informasjon om at du har tanker om at du vil ta ditt eget liv kan være slik informasjon.
Du lurer også på om du vil bli sendt til psykiatrisk sykehus. Om legen vurderer at det er behov for innleggelse eller ikke er det dessverre helt umulig for meg å svare på, men basert på det du skriver her ser jeg ingen grunn til det. Det er ikke uvanlig når man har det fryktelig vanskelig å få ta tanker om at man ikke ønsker å leve mer. Dette i seg selv er overhodet ikke grunn nok til innleggelse.
Jeg håper du søker den hjelpen du trenger og at du snart føler deg bedre <3
Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut! Det vil bli bedre.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 26.6.2020
Oppdatert: 26.6.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål