Jeg føler jeg trenger en innleggelse men tør ikke si det..

Jente, 17

Jeg har nylig begynt å få hjelp hos bup pga traume. vært der et par ganger til nå. En ting som jeg ikke har klart å si til noen er at jeg ønsker innleggelse, det er det eneste som jeg ikke har prøvd og som jeg mener kan være det riktige for meg. Men jeg tør liksom ikke å si det og vet heller ikke hvordan jeg skal gå fram. Så foreldrene mine som er imot innleggelse og mener det er bare for de « gale». Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og gjerne IKKE skriv at jeg skal si dette til behandleren min hos bup osv.. det funker ikke, har ikke blitt trygg der enda

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 17 år

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det og hva du trenger. Jeg forstår at det er vanskelig å få formidlet at du ønsker en innleggelse.

Vet du hva som gjør at du føler du trenger en innleggelse? Hva vil bli annerledes for deg da?

Dette er noe å tenke på og det kan være at du kunne hatt nytte av en innleggelse.

Men det er slik at for å få det så må du henvises dit og det er det legen eller behandleren din som gjør. Mitt beste råd til deg er å snakke med behandleren din om kriterier og hva som skal til for at du skal få en henvisning. Dette vet jeg du ikke ønsket jeg skulle svare deg på men det er slik man får innleggelse.

Når det gjelder traumebehandling så er det ikke rart at du er utrygg og har mye stress. Det er ikke uvanlig at man får det slik i starten av et behandlingsforløp.

Traumebehandling har også mange former og en form er er å ha fokus på nåtid. Dette er en stabiliseringsfaktor som er ment til å hjelpe kropp og hjerne mot å skille fortid og nåtid. Ofte så kan man reagerer på hendelser eller følelser i nåtid som er minner eller flashbacks fra fortiden. Dette gjør at kropp og hjerne ofte har høyt stress og man kan bli sliten og utmattet.

Jeg vil råde deg til å ha tillit til behandlingen og at den skal hjelpe deg. Snakk gjerne med behandleren din - husk at du er på BUP for å få hjelp og det er helt ok å stille spørsmål om det man lurer på. På den måten blir du også bedre kjent med terapeuten din og du føler deg tryggere.

Jeg vil også råde deg til å forsøke og snakke med foreldrene dine om hva som er vanskelig for deg og hvordan de på best mulig måte kan støtte deg. Foreldre forstår ofte mer enn vi tror!

Jeg er nok ikke enig i deres mening rundt en innleggelse men det kan være fordi de ikke vet nok om dine plager og hva du trenger.

Foreldre kan også være med i samtaler hos BUP - mange har god erfaring med det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Jeg håper du får det bedre snart og at du passer godt på deg selv!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 16.7.2020

Oppdatert: 16.7.2020