Spørsmål og svar

Foreldrene mine lar meg ikke flytte for å begynne på vgs. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Hei, jeg er en jente som skal begynne på vgs til høsten. Jeg har søkt skole og fått plass på skolen vi har her i byen. Foreldrene mine syns det er tidlig å flytte bort første år, som jeg også syntes en stund. I det siste har jeg tenkt mer og fått lyst til å flytte bort. Jeg kom inn på en skole som er omtrent 2 timer unna her, og da måtte jeg ha flyttet vekk. Det er noe jeg kunne tenkt meg, for å få en ny start. Men vi har ikke søkt hybel siden planen var hovedsakelig at jeg sku bli her. Jeg har undersøkt og funnet en relativt billig leilighet som jeg kunne bodd i, men forledrene mine lar meg ikke flytte bort - selv om det er det jeg egentlig vil nå. Få nye venner, og en ny start er noe jeg kunne trengt. Hva gjør jeg i en situasjon som denne? Plis svar raskt, fristen går ut om en uke!

Svar

Hei

Det høres ut som du er ganske sikker på at du vil flytte etter å ha tenkt deg om. Hvis du har hatt det vanskelig i det siste der du nå bor skjønner jeg veldig godt at du vil bruke muligheten med en ny videregående skole til en ny start! 

Samtidig er det lett å forstå at dine foreldre ikke bare lar deg flytte sånn helt uten videre. De er nok bekymra for om du er moden nok til å klare deg helt selv og om det vil være trygt for deg å bo alene. Kanskje tenker de at de slipper foreldreansvaret sitt for tidlig og at de ikke får gitt deg den omsorgen du fortjener, om du flytter for deg selv nå? Kanskje er de bekymra for om du vil klare skolen når de ikke følger med? Kanskje er de redd for hvordan du vil klare deg økonomisk, eller om du får spist og sovet nok når du har ansvaret selv? Det kan som du skjønner være mange grunner til at foreldre er usikre på om de bør la barna sine flytte som 16-åringer. 

Du spør hva du skal gjøre i den situasjonen du nå er i. Det eneste jeg tenker at du kan, er å prate mer med dem og ikke gi opp selv om dere ikke blir enige med en gang. Hvis du vil prøve å overtale foreldrene dine til å få flytte  så husk at måten man snakker sammen på og tar opp ting på, er viktig for hvordan samtalen utvikler seg og om man klarer å forstå hverandre.

Her er noen tips til hvordan du helt konkret kan snakke med foreldrene dine: 

Inviter foreldrene dine til en avtalt prat. Det bør være et tidspunkt der dere har god tid, alle er rolige og er venner, og dere vet at dere skal sette dere ned og prate om dette med flytting.

Si at du ønsker å prate om flytting igjen fordi det er så viktig for deg. Be om at de lytter til deg. Si at du er innstilt på å lytte til dem og. 

Først kan du få høres deres argumenter for hvorfor de mener at du ikke bør få flytte ennå. Prøv å lytt til de når de snakker og prøv å forstå hva de sier, uten å komme med mot-argumenter tilbake med en gang. 

Be deretter om at du får si hva du mener om saken og komme med dine argumenter. Dette kan være lurt at du har tenkt gjennom på forhånd. Når du prater, så be om å få prate uten avbrytelser. Vær rolig når du snakker. 

Argumenter du kan bruke:

  1. Du forteller her at du vil ha en ny start. Da får jeg tanker om at du ikke har det så bra med venner o.l, der du er nå. Fortell foreldrene dine åpent og ærlig om hvorfor ting har vært vanskelig for deg og hva du tror vil bli bedre om du flytter. Det tror jeg foreldrene dine vil lytte til. Det er viktig for stort sett alle foreldre at barna deres har det bra sosialt og hvis dere kan bruke tid på å snakke rundt dette temaet håper jeg de vil forstå og støtte deg, og at kanskje det vil gjøre en forskjell for hvordan de ser på saken.
  2. Har du venner eller bekjente som foreldrene dine vet om, som tidligere har flyttet for å gå på videregående eller som skal flytte for å gå på videregående? Finn ut litt om hvordan de klarte seg og hvordan det gikk for dem. Du kan kanskje også be foreldrene dine snakke med foreldrene til disse vennene, eller dere kan snakke med dem sammen? 
  3. Spør foreldrene dine litt om hvordan det var for dem da de var ungdommer, og kom i konflikt med foreldrene sine om ting de ikke fikk lov til. Hvordan løste de det, og er det noe de kan ha i minnet som gjør det lettere for dem å forstå hvordan det er å være deg nå?
  4. Du kan si at du vil lære mye av en slik prosess, både om det å klare deg selv, om økonomi, om å lage mat, lage gode hverdagsrutiner o.l. Det kan jo være positivt for modenheten din i lengden. 
  5. Gi foreldrene dine eksempler på det at du er ansvarlig og til å stole på. Det er nok det at du skal klare deg helt alene uten deres omsorg i hverdagen, som de er mest bekymra for. Kan du argumentere for at du har tenkt igjennom ulike scenario som kan bli utfordrende og hvordan du vil oppføre deg da, så skjønner de at du tar ansvar.
  6. Om du og foreldrene dine ikke klarer å bli enige, kan en fellesprat med rådgiveren på den skolen du vil starte på kanskje hjelpe?  Rådgiver kan se alle sider av saken litt ”utenfra”. På den måten blir det kanskje enklere for både deg og foreldrene dine å se hvilken løsning som er best.

Kanskje kan dere komme til enighet hvis dere får pratet mer om dette, men hvis ikke er det dessverre ikke så mye du kan gjøre for å overtale dem, for det er de som bestemmer over deg i slike saker helt til du er 18 år. Kanskje vil foreldrene dine la deg flytte ut til neste skoleår hvis du fortsatt ønsker det? Vær tålmodig og forsøk deg på en ny prat igjen etterhvert.

Dette var mine tanker og innspill. Jeg håper det var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det du tar opp. Les dem gjerne før du prater med foreldrene dine på nytt. Jeg ønsker deg lykke til med skolestart, uansett om du får flytte eller ei<3

Vennlig hilsen familieterapeuten

Besvart: 12.7.2020

Oppdatert: 12.7.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål