Jeg vil flytte for å gå på vgs. Hva kan jeg si til foreldre? Gutt 15

Hei!

Du trenger et nytt miljø, jeg kan godt forstå at du da vil begynne på en annen videregående vekk fra der du bor. Mange ungdommer har det som deg, de har behov for forandring etter mange år på samme sted.

Jeg kan tenke meg at det ikke var så hyggelig for deg at foreldrene dine bare lo når du foreslo dette. Men, sa de egentlig nei? Eller ble de bare så overrasket at de begynte å le? Det kan jo hende at de ikke var forberedt på at du skulle spørre og dermed ikke visste hva de skulle si. At de ble "tatt litt på senga". Det er lett å begynne å le i en slik situasjon.

Det første du kan gjøre er jo å spørre hva foreldrene dine faktisk mener om saken, utenom det at de lo. Dersom foreldrene dine er skeptiske kan det hende de er bekymra for om du er moden nok til å klare deg helt selv. Tenker de at det er annerledes for deg enn for broren din? Hvis han gikk på toppidrett var det kanskje et internat knyttet til skolen som han bodde på? Internat kan være en "mildere" overgang enn om man flytter på hybel alene. Har du foreslått noen bo-muligheter for dem?

Eller er det andre ting foreldrene dine tenker på som utfordringer? F.eks hvordan det skal gå med søvn, skolearbeid, økonomi, eller hverdagsrutiner? Foreldre kan ha mange ulike bekymringer og de kan jo endre seg fra barn til barn, fordi alle er forskjellige og har forskjellig motivasjon og modenhet. Samtidig tenker jeg jo at du bør få samme mulighet som din bror hadde, om det er det du vil.

Her er noen tips til hvordan du kan snakke med foreldrene dine: 

Inviter dem til en avtalt prat. Det bør være et tidspunkt der dere har god tid, alle er rolige og er venner, og dere vet at dere skal sette dere ned og prate om dette med videregående.

Si at du kan forstå at de er skeptiske men at dette er så viktig for deg. Be om at de lytter til deg. Si at du er innstilt på å lytte til dem og. 

Først kan du spørre om hva de tenker. Kan det hende de sier nei fordi da er det enda et barn som forsvinner fra dem? Mange foreldre syns det er vanskelig at barna flytter ut. Er du yngst, så kan det hende de vil holde igjen for sin egen del. Uansett hva det er, så prøv å lytt til dem når de snakker og vis at du forstår (selv om du kan være uenig). Vent med mot-argumenter. 

Be deretter om at du får si hva du mener om saken og komme med dine argumenter. Når du prater, så vær så rolig du klarer. 

Argumenter du kan bruke:

1. Fortell det samme som du har skrevet her til oss: du trenger en forandring og et nytt miljø. Klarer du å forklare litt mer om hvorfor det er slik så er det større sjanse for at de vil si ja. Det kan hende du må fortelle noen litt personlige ting da, men det er det verdt!
2. Foreslå at du starter med å bo et sted der det er noen voksne som følger med på deg. Enten om det finnes et kollektiv/internat i nærheten, eller om du kan bo på en hybel der voksne utleiere er ansvarlige. Disse voksne kan i så fall bli litt kjent med deg og de kan opprette kontakt med foreldrene dine. Det kan berolige.
3. Snakk med broren din. Hør hvordan han klarte seg. Kan du dra nytte av at han har gjort dette før deg? Det er jo fint at dere har en erfaring med at et familiemedlem flytter tidlig ut for å gå på videregående. Snakk om hvordan dette ble løst, og vis til at det gikk bra med han!
4. Spør foreldrene dine hvordan det var for dem da de var ungdommer. Kom de noen gang i konflikt med sine foreldrene om lignende ting, og hvordan løste de det? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende de litt lettere skjønner hvordan det er for deg nå.
5. Du kan si at du vil lære mye av å bo for deg selv. Både det å klare deg selv, om økonomi, om å lage mat, lage gode hverdagsrutiner o.l. Det kan jo være positivt for modenheten din i lengden. 
6. Om du og foreldrene dine ikke klarer å bli enige, kan en fellesprat med rådgiveren på den skolen du vil starte på kanskje hjelpe? Rådgiver kan se alle sider av saken litt ”utenfra”. På den måten blir det kanskje enklere for både deg og foreldrene dine å se hvilken løsning som er best.

Kanskje kan dere komme til enighet hvis dere får pratet mer om dette, men hvis de sier nei så er det dessverre ikke så mye du kan gjøre for å overtale foreldrene dine, for det er de som bestemmer over deg i slike saker helt til du er 18 år. Kanskje vil de la deg flytte ut til neste skoleår hvis du fortsatt ønsker det? Vær tålmodig og forsøk deg i så fall på en ny prat igjen før 2.klasse.

Dette var mine tanker og innspill. Jeg håper det var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ville flytte for seg selv. Les dem gjerne før du prater med foreldrene dine. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no