Hvordan overbevise foreldre om at jeg kan få flytte for å gå på vgs?

Hei!

Jeg kan godt forstå at du har lyst til å flytte for deg selv. Du virker som en jente som både klarer og trenger å være mye alene og at det er en bra ting for deg.

Du spør hvordan du kan overbevise foreldrene dine om å få lov til dette. Her er noen tips: 

Inviter dem til en avtalt prat. Det bør være et tidspunkt der dere har god tid, alle er rolige og er venner, og dere vet at dere skal sette dere ned og prate om dette med flytting og videregående.

Si at du forstår om de er skeptiske men at dette er så viktig for deg. Be om at de lytter til deg og si at du er innstilt på å lytte til dem og. Når du prater, så vær så rolig du klarer. 

Argumenter du kan bruke:

1. Du er en annen type enn foreldrene dine når det kommer til det sosiale, og du kjenner at du trenger mer alenetid.
2. Du kommer fortsatt til å være i nærheten av dem og du kan komme ofte på besøk hjem - og de kan komme til deg. Da kan dere kose dere når dere først er sammen, og så får du ro alene etterpå.
3. Sjekk ut om det finnes mulighet for at du starter å bo et sted der det er noen voksne som følger med på deg. Er det noen skoler i Oslo som har kollektiv/internat i nærheten (kanskje noe som er tilknyttet skolen? Sjekk det ut!). Eller om du kan bo på en hybel der utleiere er ansvarlige, voksne som kan bli litt kjent med deg og som kan opprette kontakt med mamma og pappa. Eller om du har familie/kjente i nærheten du kan leie eller låne en hybel eller et rom av? Dersom du ikke er helt alene i starten, er det større sjanse for at foreldrene dine beroliges og sier ja.
4. Vet du om andre som nå skal flytte - eller tidligere har flyttet - for å gå på videregående? Finn ut litt om hvordan de klarte seg eller planlegger å klare seg, og hvordan det har vært for dem. Du kan kanskje også be foreldrene dine snakke med foreldrene deres, eller dere kan snakke med dem sammen? 
5. Spør foreldrene dine hvordan det var for dem da de var ungdommer. Kom de noen gang i konflikt med sine foreldrene om lignende ting, og hvordan løste de det? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende at dine foreldre nå litt lettere skjønner hvordan det er for deg.
6. Du kan si at du vil lære mye av å bo for deg selv. Både det å klare deg selv, om økonomi, om å lage mat, lage gode hverdagsrutiner o.l. Det kan jo være positivt for modenheten din i lengden. 
7. Gi foreldrene dine eksempler på det at du er ansvarlig og til å stole på. Det er nok det at du skal klare deg helt alene uten deres omsorg i hverdagen, som de er mest bekymra for. Kan du argumentere for at du har tenkt igjennom ulike scenario som kan bli utfordrende og hvordan du vil oppføre deg da, så skjønner de at du tar ansvar.
8. Om du og foreldrene dine ikke klarer å bli enige, kan en fellesprat med rådgiveren på den skolen du vil starte på kanskje hjelpe. Rådgiver kan se alle sider av saken litt ”utenfra”. På den måten blir det kanskje enklere for både deg og foreldrene dine å se hvilken løsning som er best.

Kanskje kan foreldrene dine overtales, hvis dere får pratet mer om dette. Men hvis ikke er det dessverre ikke så mye du kan gjøre, for det er de som bestemmer over deg i slike saker helt til du er 18 år. Det kan jo hende at de vil la deg flytte ut til neste skoleår hvis du fortsatt ønsker det? Vær tålmodig og forsøk deg i så fall på en ny prat igjen før vgs 2.klasse. Mange tar jo også utveksling det året.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ville flytte for seg selv og om det å prate med foreldre som ikke alltid forstår. Les dem gjerne før du prater med foreldrene dine. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no