Vil flytte på hybel på vgs. Hvordan få foreldre til å si ja? Jente 15

Hei!

Jeg kan godt forstå at du har lyst til å flytte når du skal begynne på en videregående som er over en times busstur vekk fra der du bor!

Samtidig er det ikke lett når foreldrene dine sier nei. Jeg kan tenke meg at de er bekymra for om du er moden nok til å klare deg helt selv og om det vil være trygt for deg å bo alene. Kanskje tenker de at de slipper foreldreansvaret sitt for tidlig om de lar deg flytte for deg selv nå? Kanskje er de bekymra for om du vil klare skolen når de ikke følger med? Kanskje er de redd for hvordan du vil klare deg økonomisk, eller om du får spist og sovet nok når du har ansvaret selv? Det kan som du skjønner være mange grunner til at foreldre er usikre på om de bør la barna sine flytte hjemmefra allerede i første på videregående. 

Du spør hvordan du skal få foreldrene dine til å si ja. Her er noen tips: 

Inviter dem til en avtalt prat. Det bør være et tidspunkt der dere har god tid, alle er rolige og er venner, og dere vet at dere skal sette dere ned og prate om dette med videregående.

Si at du vet at de er skeptiske men at dette er så viktig for deg. Be om at de lytter til deg. Si at du er innstilt på å lytte til dem og. 

Først kan du spørre om de kan forklare hva som gjør at de mener at du ikke bør få flytte ennå, tross i at skolen er langt unna. Prøv å lytt til dem når de snakker og vis at du forstår (selv om du kan være uenig). Vent med mot-argumenter. 

Be deretter om at du får si hva du mener om saken og komme med dine argumenter. Når du prater, så vær så rolig du klarer. 

Argumenter du kan bruke:

1. Fortell at du er opptatt av søvn og å ta vare på helsa di. Det vil bli mindre slitsomt å være deg om du bor nærmere skolen, da kan du slippe å stå opp så tidlig. Og du kan få mer fred og privatliv et sted du har eget rom.
2. Foreslå at du starter med å bo et sted der det er noen voksne som følger med på deg. Enten om det finnes et kollektiv/internat i nærheten (kanskje noe som er tilknyttet skolen? Sjekk det ut!). Eller om du kan bo på en hybel der voksne utleiere er ansvarlige, voksne som kan bli litt kjent med deg og som kan opprette kontakt med mamma og pappa. Det kan berolige.
3. Vet du om andre bekjente som tidligere har flyttet for å gå på videregående? Finn ut litt om hvordan de klarte seg og hvordan det gikk for dem. Du kan kanskje også be foreldrene dine snakke med foreldrene deres, eller dere kan snakke med dem sammen? 
4. Spør foreldrene dine hvordan det var for dem da de var ungdommer. Kom de noen gang i konflikt med sine foreldrene om lignende ting, og hvordan løste de det? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende de litt lettere skjønner hvordan det er for deg nå.
5. Du kan si at du vil lære mye av å bo for deg selv. Både det å klare deg selv, om økonomi, om å lage mat, lage gode hverdagsrutiner o.l. Det kan jo være positivt for modenheten din i lengden. 
6. Gi foreldrene dine eksempler på det at du er ansvarlig og til å stole på. Det er nok det at du skal klare deg helt alene uten deres omsorg i hverdagen, som de er mest bekymra for. Kan du argumentere for at du har tenkt igjennom ulike scenario som kan bli utfordrende og hvordan du vil oppføre deg da, så skjønner de at du tar ansvar.
7. Om du og foreldrene dine ikke klarer å bli enige, kan en fellesprat med rådgiveren på den skolen du vil starte på kanskje hjelpe? Rådgiver kan se alle sider av saken litt ”utenfra”. På den måten blir det kanskje enklere for både deg og foreldrene dine å se hvilken løsning som er best.

Kanskje kan dere komme til enighet hvis dere får pratet mer om dette, men hvis ikke er det dessverre ikke så mye du kan gjøre for å overtale foreldrene dine, for det er de som bestemmer over deg i slike saker helt til du er 18 år. Kanskje vil de la deg flytte ut til neste skoleår hvis du fortsatt ønsker det? Vær tålmodig og forsøk deg i så fall på en ny prat igjen før 2.klasse.

Dette var mine tanker og innspill. Jeg håper det var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ville flytte for seg selv. Les dem gjerne før du prater med foreldrene dine. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no