Jeg er så lei av familien min. Jente 18

Hei!

Det høres slitsomt ut å ha det sånn du har det. Du har dine lykkeligste timer når familien din er borte, skriver du. Da er det ikke rart at du har lyst til å flytte. Jeg tenker jo også at det er et normalt ønske du har. For generelt så er det ganske vanlig at ungdommer på din alder begynner å bli skikkelig lei av familien sin og ønsker å komme seg vekk hjemmefra. Dere har jo levd oppå hverandre i 18 år. Kanskje du merker at de også er litt lei av deg? Både du og foreldrene dine er programmert til å begynne å bli lei av hverandre etter hvert, sånn at du skal ønske deg videre i livet på egenhånd og de skal pushe deg til det. Dette er naturens gang, på en måte:)

Samtidig kan jeg forstå at det er skummelt å flytte ut. Ikke alle 18-åringer kjenner seg klare for det.

Hvis du ikke er klar for å flytte helt for deg selv så tenk etter om du kan ta et lite skritt vekk hjemmefra likevel, på andre måter: Har du f.eks noen voksne i nettverket ditt som du kunne spurt om å få bo litt hos for en periode? Enten gratis eller for en billig penge. En besteforelder, tante/onkel, en god venn med OK foreldre, eller en voksen bekjent av familien? Noen av disse som har et ekstra rom eller en
hybel/kjellerleilighet du kan leie billig? En slik løsning kan være rimeligere og tryggere enn å gå ut og finne leilighet, helt alene. Og selv om det ikke lar seg gjøre å flytte varig til en slik person, så kanskje det går for en periode? Da får du i alle fall en litt lengre pause hjemmefra. Og du vil gradvis lære litt og litt om det å klare seg selv.

Du kan også høre om en eller flere venner vil flytte sammen med deg til en hybel eller liten leilighet? Alt
blir billigere om man er flere. Og det er også lettere om man hjelper hverandre med alt det som kan føles litt vanskelig i starten. Som budsjett, matplanlegging eller skrive en leiekontrakt. Hvis du ikke er kravstor på privatliv eller plass, så kan jo det være en fin start å bo sammen med annen likesinnet.

Du skriver at du ikke tror familien din ville latt deg flytte. Men da vil jeg minne deg (og dem) på at du er 18 år og da bestemmer du ifølge loven helt selv om du vil flytte eller ikke. Les mer her om hva loven sier. Familien din har ikke rett til holde deg igjen. Så hvis du vil, har du lov.

Les også mer her om økonomitips rundt det å flytte for seg selv for første gang.

Snakk eventuelt med en venn eller bekjent du har som allerede har flyttet for seg selv og spør hvordan hen klarte seg og hva som må læres. Det er mulig å bli bedre på ting man syns er vanskelig, om man bare tar små skritt og prøver seg litt frem. Alt trenger ikke bli perfekt med en gang!

Om du likevel velger å bli værende hjemme, så ta en prat med foreldrene dine om hvordan dere har det om dagen. Fortell at du for tiden trenger mye privatliv og at det er litt slitsomt for deg å være sosial med dem. Er det tider der dere kan avtale at du får ha f.eks stua eller kjøkkenet for deg selv? Hvis dere har avtalt på forhånd kan det være lettere å få det til. Ellers er mitt beste råd å gå mest mulig ut og finne på andre ting. Være med venner, drive med egne fritidsinteresser, gå turer eller dra på besøk. Hvis du tar deg lengre pauser hjemmefra så kan det kanskje bli bittelitt hyggelig å snakke med familien når du først er hjemom.

Dette var mine tips. Håper du kan få bruk for noen av dem. Håper også foreldrene dine vil lytte til deg om du får snakket med dem slik at irritasjonen kan roe seg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no