Hvordan ta opp med pappa at jeg vil flytte? Gutt 17

Hei!

Det er forståelig at du ønsker å flytte ut. Både alderen din og hvordan du har det hjemme hos pappa forklarer dette. Du trenger mer frihet, skriver du. Det skjønner jeg. For krangling eller ei; det er helt vanlig å kjenne at man vil flytte hjemmefra når man nærmer seg 18 år.

Det er synd at pappaen din blir så sint at det er vanskelig for deg å ta opp dette tema. Samtidig er det fint at du ønsker å samarbeide og finne måter å snakke sammen på.

Her er noen tips til hvordan du kan ta opp tema med pappa uten at han skal bli mer sint:

• Snakk i "fredstid", altså når dere har god tid, det er rolig og dere er venner fra før av. F.eks i bilen på vei hjem fra noe, på kvelden etter at dere har sett TV, eller imens dere går en tur (inviter han gjerne med ut på tur).
• Videre kan du forsøke å sette ord på det du ønsker. F.eks at du vil at dere to skal ha et godt forhold. Eller at det er viktig for deg å få bli mer selvstendig. Slike argumenter peker på det du vil ha mer av, fremfor det som er galt. Det er f.eks ikke så lurt å si: "du er jo alltid sint, du pappa". Da er det heller lurere å si: "Jeg ønsker å bli mer selvstendig og hadde blitt glad om du støttet meg og hadde troen på meg i det. Kan du ta deg tid til å høre på argumentene mine for hvorfor jeg vil flytte ut?". En slik tilnærming kan gjøre pappaen din mer lydhør enn om du kritiserer han.
• Forsøk deretter å komme med konkrete forslag til hvordan flyttingen kan foregå. Jo mer du har tenkt på forhånd, jo mindre bekymret trenger pappaen din å bli. Hvis han forstår at du er ansvarlig og har en realistisk plan (f.eks i forhold til økonomi og hverdagsrutiner) så er det lettere for han å akseptere ønsket ditt om å flytte snart.
• Spør gjerne også pappa om hva han kjenner på med tanke på det at du vil flytte. Vil han savne deg eller føle seg alene? Eller er han bekymra for om du ikke vil klare deg godt nok alene? Uansett hva dette handler om - hvis han får fortelle og du viser at du forstår hans side av saken, kan det bli lettere å snakke rolig med deg.
• Du kan høre om pappa sto i noen lignende dilemmaer da han var ung. Ved at han tenker tilbake på sin egen ungdomstid og forholdet han hadde til sine foreldre, så kanskje han lettere klarer å sette seg inn i din situasjon nå, og kan forstå ønsket om mer frihet.
• Og selv om pappa sier nei akkurat nå - vær tålmodig. Hvis han får litt tid på seg til å bli vant til tanken, kanskje han vil si ja etter hvert. Begynn uansett å planlegge flyttingen, du! Det er ikke så lenge til du er 18 år og da kan du bestemme helt selv hva du vil gjøre. Kanskje kan broren din være en god støttespiller for deg fremover og. Han er eldre, og kanskje på vei ut litt før deg?

Jeg håper dette ga deg noen ideer og innspill til en samtale. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som handler om det å ta en vanskelig prat med foreldre. Hvis du leser den finner du flere tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no