Jeg orker ikke familien min lengre, jeg vil flytte. Jente 15

Hei

Jeg skjønner at du blir lei av familien din når du aldri får være alene og når de oppfører seg på en måte du syns er ekkel. Det er ikke greit at foreldrene dine bare kommer inn på rommet ditt uten å banke på. Hvis det er viktig for deg at foreldrene dine banker på, bør de respektere det. Du har krav på privatliv, og rommet ditt er et sted du bør kunne få være i fred, så fremt du ikke driver med noe der inne som er til skade for deg. Dette står til og med i loven som gjelder for barn og unge som heter barnekonvensjonen. Les mer i linken og vis den gjerne til foreldrene dine.

Du skriver også at du syns foreldrene dine er veldig forskjellige fra deg og at de gjør ekle ting. Dette er helt normalt. De fleste ungdommer begynner å bli kritiske til ting foreldre gjør, sier, eller hvordan de oppfører seg. Det pleier å skje et sted i alderen 14-16 år. Det er mange som føler på akkurat det du beskriver: ting foreldrene gjør er ekkelt, man kjenner seg mer og mer annerledes fra dem, man vil ikke ha dem nære. Man legger merke til detaljer som før ikke var så rart, og små ting foreldre gjør kan bli helt uutholdelig å forholde seg til.

Men husk at det faktisk er bra at du liker dem mindre nå og at du mister litt respekt for dem, det er en del av det å vokse opp og skape sin egen identitet. Snart skal du løsrive deg og dra ut i verden alene. Da er det nyttig at du begynner å mislike foreldrene dine og tenker at de ikke er særlig kule. Hadde du trengt dem og likt dem like godt som da du f.eks var 8 år, hadde du kanskje aldri villet flytte ut? 

Jeg lurer på om du kunne hatt nytte av å si ifra til dem om det du syns er slitsomt nå. Både dette med privatliv, det med de ekle tingene og det at moren din hele tiden snakker negativt om seg selv. Sånn kan du gjøre det:

Finn en passende anledning der det er ro rundt dere og god tid, og dere ikke i utgangspunktet krangler. Altså, i "fredstid". Si til mamma og pappa at du vil snakke om noe som er litt vanskelig for deg, og at du vil de skal høre på deg uten å avbryte. Når du har oppmerksomheten deres så si at du kjenner at du trenger mer privatliv enn du har gjort tidligere og at du blir litt ekstra sliten av familien din om dagen. Kom med så konkrete eksempler som mulig på det som gjør deg sliten og lei, slik at foreldrene dine har mulighet til å forstå hva du mener. Du har jo mange gode eksempler her i spørsmålet ditt til oss. Bruk slike eksempler. Spør dem gjerne litt om de kan kjenne seg igjen fra sin egen ungdomstid i noe av det du forteller - hadde de det litt sånn med sine foreldre og? Hvis de kan finne tilbake til den følelsen når dere snakker så er det større sjanse for at de vil forstå deg nå.  

Si også hva du vil istedenfor: For eksempel at du ønsker deg at de banker på døra di før de går inn, eller at de lar være med promping og raping ved bordet. Jeg tipper, at hvis foreldrene dine får høre hvordan du tenker og føler uten at du sier det mens dere krangler, så vil de forstå. 

Og når det gjelder muligheter for å flytte ut: Slik jeg forstår deg i det du skriver skal du begynne på vgs til høsten. Selv om den lokale vgs'en din er nære der du bor så husk at du kan velge å gå på en annen videregående skole lengre unna der du bor nå, så lenge det er i samme fylke. Noen ungdommer gjør det. Og da flytter de gjerne inn på en hybel, eller på et internat som skolen har. Noen reiser også på utveksling til et annet land, gjerne det andre året på videregående. Kunne dette være noe for deg om et år? Hvis du vil skaffe deg en god oversikt over muligheter du har i forbindelse med flytting og videregående, så sjekk ut denne artikkelen om skole og utdanning. Her finner du også info om hvem du kan snakke med om flytting og skole.

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over det som påvirker forholdet mellom deg og foreldrene dine, får meg til å tenke at du ønsker et bedre forhold til dem. Dette er jo egentlig veldig fint. Husk på at dette er det du vil få til, når du snakker med dem!

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som du også bør sjekke ut før du evt snakker med foreldrene dine. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten