Vil ha nye foreldre, føler ikke vi passer sammen. De promper og raper.

Hei!

Jeg skjønner at du ikke ønsker å være sammen med familien din når de oppfører seg på en måte du syns er ekkel. Det er leit at de ikke hører på deg når du ber dem la være å prompe og rape foran deg.

Samtidig vil jeg si til deg at det er ganske normalt å like familien sin mindre når man er i den alderen du er i nå. De fleste ungdommer begynner å bli kritiske til ting foreldre gjør og sier. Det pleier å skje et sted i alderen 14-16 år, altså der du er. Det er mange som føler på akkurat det du beskriver: ting foreldrene gjør er ekkelt, man kjenner seg mer og mer annerledes fra dem, man vil ikke ha dem nære. Man legger merke til detaljer som før ikke var så rart, og små ting foreldre gjør kan bli helt uutholdelig å forholde seg til. Kan du kjenne deg igjen i at det har blitt verre for deg i de siste årene?

Jeg håper du kan trøste deg litt med at det også er bra at du reagerer på det de gjør som du ikke liker og at du kjenner deg annerledes enn dem. Det er en del av det å vokse opp og skape sin egen identitet, og en del av det å forberede seg på å flytte ut.

Jeg kan forstå ditt ønske om å flytte i fosterhjem eller få en ny familie, for når man ikke har det bra hjemme så vil man jo bare bort fra det. Men det er nok dessverre ikke så lett å få det til å skje. Det er barnevernet som vurderer hvorvidt en ungdom skal tas ut av familien sin eller ikke og få en ny. Og hvis barnevernet vurderer at fosterhjem eller fosterfamilie er det rette så er det gjerne snakk om alvorlig omsorgssvikt fra foreldre. Det går langt ut over ekle vaner som raping og promping så jeg tror ikke det vil være aktuelt i din familie at dette hadde skjedd. Du kan jo lese mer om barnevernet i linken over hvis du vil lære mer om hvordan de jobber.

Ettersom du er 16 år går du kanskje på videregående? En mulighet da, for å komme seg vekk hjemmefra, er å velge å gå på en annen videregående skole lengre unna der du bor nå, så lenge det er i samme fylke. Noen ungdommer gjør det. Og da flytter de gjerne inn på en hybel, eller på et internat som skolen har. Noen reiser også på utveksling til et annet land, gjerne det andre året på videregående. Kunne dette være noe for deg, jeg vet ikke hvilket år du er på nå? Hvis du vil skaffe deg en god oversikt over muligheter du har i forbindelse med flytting og videregående, så sjekk ut denne artikkelen om skole og utdanning. Her finner du også info om hvem du kan snakke med om flytting og skole.

En annen mulighet er å flytte til noen andre voksne du og familien din kjenner, for en liten periode. Finnes det noen voksne du liker, som ikke holder på med promping/raping som foreldrene dine, og som du tenker at det er trygt å være hos? Det kan være et familiemedlem (besteforelder, tante/onkel o.l), foreldrene til en venn eller lignende. Kan du snakke med denne voksne om hvordan du har det hjemme og foreslå at du kan få bo der litt? Noen ganger kan det hjelpe å bare komme seg litt vekk for en periode, for å klarne tankene og få litt avstand til det man er lei av. Kanskje familien din også vil skjønne hvor slitsomt du syns dette faktisk er hvis du flytter ut. Jeg tror det vil bli lettere å få snakket litt med dem om hvordan du har det hjemme når du har konfliktene litt på avstand. 

Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over det som påvirker forholdet mellom deg og foreldrene dine, får meg til å tenke at du egentlig ønsker et bedre forhold til dem. Det er jo også fint? Kanskje kan det hjelpe å snakke med dem en gang til, en gang det ikke er krangling fra før, og forklare alvoret. Fortell dem at dette nå har blitt så ille at du kjenner at du ikke orker å bo hjemme lenger. Spør om de kan være så snille og se ting litt fra din side og. Du har lov til å be om respekt for at du er annerledes enn dem når det gjelder ting som kroppslyder.

Jeg håper dette ga svarene du trengte og at foreldrene dine vil forstå alvoret etter hvert. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som du også bør sjekke ut før du evt snakker med dem igjen. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no