Foreldre vil ha meg hjem, jeg vil bli på studiestedet og være selvstendig

Hei!

Jeg forstår dilemmaet ditt så godt! Det høres vanskelig ut for deg å bli dratt i mellom hjemmet og studiestedet på den måten du beskriver, med all den skyldfølelsen som følger med. Jeg syns ikke du fortjener å ha skyldfølelse for å velge å være på studiestedet ditt, for det er en helt naturlig og viktig ting du skal prioritere.

Du har helt rett i at du bør få mer tid for deg selv nå der du bor, og fokusere på å vokse og studere. Jeg vil tro at det skjer mye gøy i helgene på studiestedet ditt? Da ville det være leit om du gikk glipp av det fordi du alltid måtte hjem til foreldrene dine. For å få etablert deg og bli ordentlig kjent der du studerer, så er det viktig at du faktisk er tilstede der det skjer. Det tar tid å bli kjent med nye mennesker. Det tar tid å finne rytme i et nytt liv. Da er det viktig å ta seg denne tiden. Jeg støtter deg i valgene du har tatt og jeg skulle ønske foreldrene dine forstod deg bedre enn de virker å gjøre. jeg skulle ønske de ikke påførte deg skyldfølelse for at du ikke hele tiden kommer hjem.

Så, hvorfor forstår de ikke? Jeg tipper at hele situasjonen er uvant for dem og at det også er en slags sorg at du har flyttet hjemmefra og er ferdig med å være det lille barnet deres. Nå er du ute i verden, og de har ikke den samme kontrollen over deg som de pleide å ha. Det kan være en heftig og sår overgang for mange foreldre. Når de ber deg komme hjem hele tiden kan det jo også være deres måte å vise deg at de bryr seg om deg og at de vil at du skal vite at du alltid er velkommen. Det er jo også en fin ting, og jeg syns det høres ut som de er skikkelig glad i deg. Men samtidig er den beste kjærligheten de kan vise nå, å "sitte på hendene sine" og la deg dra ut, gjøre dine ting, og la deg være mer i fred, og heller ta deg i mot med åpne armer når du velger å komme hjem. Jeg tipper du skal litt hjem i løpet av sommeren? Da kan dere kanskje ta en ny prat om saken, da? Du kan gjerne si til dem at du setter pris på at de viser deg at du er velkommen hjemme. Vis dem gjerne også svaret mitt her til deg, hvis du vil.

Du skriver at du ikke helt vet hva du skal gjøre lenger. Hva om du ber om litt samtalestøtte fra en fagperson innen familie-feltet? Jeg vil anbefale deg å kontakte studenthelsetjenesten for dette. Alle statlige studiesteder har en studenthelsetjeneste der man kan gå og snakke med fagfolk. Det er lavterskel, og gratis. De som jobber der har masse erfaring med lignende dilemmaer som det du står i nå. Oppsøk dem og be om en samtaletime! Jeg legger ved en lenke her, til studenthelsetjenesten i Oslo, så kan du lese mer om tilbudet akkurat der. Det er jo ikke sikkert du studerer i Oslo men da får du uansett sett et eksempel på hvordan studenthelsetjenesten fungerer. Og så ut i fra det, kan du finne studenthelsetjenesten din der du studerer. Du kan også sjekke ut studenter spør, som er en digital veiledningstjeneste til studenter i alle mulige slags utfordringer.

Jeg håper også at du får tatt en ny prat med foreldrene dine i løpet av sommeren. Du kan jo høre med dem hvordan de hadde det med sine foreldre da de skulle flytte ut? Var det problemer for dem på samme måte, kanskje? Og hvordan løste de det? Hvis foreldrene dine tenker tilbake på sin egen løsrivelse og studietid kan det hende de lettere klarer å sette seg inn i hvordan ting er for deg nå, og dermed lettere vil de "gi slipp" på deg. Du får også mange gode tips til hvordan man kan ta den vanskelige samtalen med foreldre, i denne artikkelen.

Håper dette var til hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no