Jeg og faren min har aldri hatt et nært forhold, han behandler meg dårlig

Jente, 20

Hei jente 20 år. Jeg bor hjemme med faren min og vi har aldi hatt et veldig nært forhold. Ender altid i krangel og behandler meg mer som hushjelp/mor eller noe sånt no. Så alt vasking av tøy, vasking og halvparten av uka lage middag vel selv i. Det er normalt når man bor hjemme når man er 20 så har det vært sånn siden jeg var 10/11 år og har aldri følt meg vel støttet. Han har også en tendens til å trykke meg ned vis det er noe jeg gleder meg til eller vis det er noe jeg har på( er ikke akk tynn) kjøpe en tredje mølle til meg uten å snakke kan det først si jeg ser ut som en h*re blant andre ting og sist men ikke minst han sjal 8000 kr fra meg som var mine komf penger og nekter å si unnskyld eller innrømme at han tok dem uten å spørre han refererer til det som å «låne» men uansett i dag mores så slår han på døra mi og skriker fordi jeg med et uhel ente opp å vaske den eneste jobb boksen han har og for tredje gang så ble jeg redd av han. Te hadde vært fint vis du kunne hjulpet meg med råd

Svar

Hei!

Det du forteller er alvorlig. Måten faren din behandler deg på er skremmende og nedverdigende, det er ikke greit. Jeg blir særlig opprørt over å høre at han har holdt på slik siden du var 10-11 år! Jeg forstår godt om du blir både lei deg, sint og redd når du er hjemme med faren din.

Jeg synes det var skikkelig urettferdig at faren din tok pengene dine, som du fikk i konfirmasjonsgave. Det var mye penger for deg vil jeg tro, da du var på den alderen. Og det var jo dine penger! Loven sier faktisk at foreldre ikke kan ta penger fra barna sine etter at de har fylt 15 år. Da bestemmer barna helt selv over penger de har fått i gave. Så det faren din gjorde var ulovlig. Les mer her.

Du spør om råd. Her er noe jeg tenker kan være viktig for deg fremover:

Tenk på å flytte ut snart, og bo for deg selv. Du er 20 år og voksen nok til at du fint kan flytte. Om du flytter, får du privatliv, ingen banking eller skriking på døra osv. Du kan bestemme selv over dine egne ting og du får en pause fra faren din. Du skal slippe å ta ansvar for å ordne alt for han på den måten du har gjort til nå. Jeg legger ved en tekst her og her, om hvordan du kan gå frem for å flytte ut.
Hvis du ikke før har snakket med faren din om hvordan du opplever han, så foreslår jeg at du tar en prat med han. Gjør det en dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før. Du har rett til å si ifra og sette grenser! Du kan f.eks si at du føler deg alene med alt ansvaret i huset og at det er sårt og vondt. Eller at du blir skremt når han banker på døra og skriker på deg. Du kan også si at du ikke lenger ønsker å ta ansvar for alle hans ting og gjøremål, som å vaske eller stryke. Han er en voksen mann som selv må ta ansvar for f.eks å ha klart klær til jobben. Kanskje vil faren din forstå hvordan han har påvirket deg, både før og nå. Jeg håper at han kan se sin rolle og klare å si unnskyld. Kanskje han klarer å endre på noe så dere kan få et bedre forhold fremover? Det kan jo være fint å ha et bedre forhold uansett om du flytter eller ei.
Hvis du ikke vil prate med faren din eller det ikke blir noe bedre - har du eventuelt noen andre familiemedlemmer å snakke med? Kanskje de andre familiemedlemme dine kan ta en prat med faren din, og snakke fornuft. Eller du kan dra mer på besøk til dem - eller til venner - og så få litt pause fra faren din. Vær sammen med andre mennesker som er støttende til deg og viser deg respekt!
Les også denne teksten om hva man kan gjøre om man føler seg dårlig hjemme og ikke har det bra med foreldre.
Denne lenken gir info om ung rettshjelp som er et sted du kan søke juridisk rådgivning hos, dersom du vil undersøke hvordan du kan få tilbake pengene dine.

Håper dette ga svarene du trengte. Stå på og fortsett å sette grenser for deg selv.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 25.8.2025