Mistrives hos faren min - er det mulig å flytte fra han? Jente 15

Hei!

Det er forståelig at du ikke vil bo med faren din når forholdet mellom dere er som det er. Det høres ut som at det blir mye konflikt og sinne når dere kommuniserer. Selv om det er vanlig med høyt temperament i ungdomsfamilier, så har det gått over grensen hos dere når faren din blir så sint at han skriker og banner, og ødelegger dører. Jeg håper han har sagt unnskyld for dette til deg i etterkant?

Du ble jo sint du og, kan jeg lese. Men det er faktisk sånn at voksne må være roligere enn barnet sitt i en krangel, og ta ansvar ved å "reparere" etterpå. For det er den voksne som skal sørge for at det er trygt hjemme, og at kommunikasjonen er OK. Jeg mener at faren din kunne ha rett til å si ifra til deg om det han mente, men han burde holdt seg rolig selv om han ble provosert av at du sovnet eller smalt i døra.

Når jeg leser det du skriver, forstår jeg at faren din har det vanskelig om dagen, ettersom mamma har fått seg ny kjæreste. Kanskje er han ensom og trist innerst inne? Det er lett å vise sinne utad, når man egentlig er trist innad. Kanskje kan faren din trenge mer støtte på det at han har det tøft nå. Men den støtten kan han ikke få av deg, han må få hjelp av andre voksne i sitt nettverk. Det er ikke greit at han blander inn deg i noe av denne konflikten og f.eks ber deg finne ut av hvem som er hvor.

Du spør om du kan flytte fra faren din for godt. Svaret på det spørsmålet er delvis ja. Det er foreldre som har det siste ordet, men barn og unge på din alder har lov til å være med å bestemme hvilken forelder de vil bo hos, og hvor mye de vil bo hos hver. Dette står i barneloven. Den sier at "fra fylte 12 år skal du få si din mening før foreldrene dine tar avgjørelser om dine personlige forhold". Og er det noe som er et personlig forhold, så er det hvem av foreldrene du vil bo hos. Du kan lese mer om dine rettigheter rundt dette i linken om barneloven.

Samtidig er det din rett å ha kontakt med foreldrene dine, og deres rett til å ha kontakt med deg. Så selv om du skal bo fulltid hos moren din i hverdagen kan det være lurt at du finner måter å holde kontakt med faren din på. Jeg regner jo med at du vil det også. Du kan kanskje foreslå at dere møtes mer utenfor huset, og finner på ting sammen bare dere to? Og at du er med han i noen helger og ferier. Og så kan du bo fast hos mamma i hverdagen? Vil det være lettere å være venner når dere ikke har så mye med hverandre å gjøre i hverdagskaoset i huset, kanskje? Dere kan jo prøve det for en periode i alle fall, og så kan dere ta en ny vurdering på samvær f.eks om et halvt år.

Hvis du trenger noen helt nøytrale fagpersoner å snakke med om dette så kan du gå til skolehelsetjenesten på skolen din, til helsestasjon for ungdom, eller du kan ringe til et familievernkontor og be om samtale. Alle disse tre stedene jobber det trygge voksne fagpersoner som kan masse om familiekonflikter og kommunikasjon. Der vil du få både mulighet til å lufte egne tanker, og hjelp til å finne ut hvordan du skal gå frem hvis du vil flytte ut fra faren din. De som jobber der har taushetsplikt. Du kan også få bistand til samtalen med faren din om det du vil endre på av samvær, om det blir for vanskelig for deg å ta den alene.

Jeg legger ved tre artikler til deg. Den ene er om det å leve i to hjem, og en er om å takle foreldres nye kjærester. Du kan jo se om du kjenner igjen noe der. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no