Vet ikke om jeg vil bo hos faren min i det hele tatt, han er mye sint.

Hei!

Jeg forstår godt at du ikke vil bo hos faren din når han er så mye sint som det du forteller om her. Selv om det er vanlig at foreldre og barn krangler ekstra mye i ungdomsåra, er det ikke greit at foreldre skremmer barna sine slik din far skremmer deg med å si at han kunne slått deg ihjel. Faren din er voksen. Han har hovedansvaret for at det er trygt og godt for deg å være hos han. Sånn er det ikke nå og jeg skjønner at du gruer deg for å være hos han. 

Det er ikke lett for alle foreldre å forstå seg på ungdommene sine. Jeg tipper at faren din egentlig ikke vil være så sint hele tiden! Kanskje ble han selv oppdratt veldig strengt da han var barn, og så vet han rett og slett ikke om andre måter å være på? Eller kanskje er han sliten eller har andre problemer i livet sitt som ikke har med deg å gjøre, men som går ut over deg i form av sinne? Kanskje tror han at kritikk og strenge regler vil hjelpe deg til å få til mer? Det kan være mange grunner. Mange foreldre kjefter og maser alt for mye, fordi de tror det vil gi en god oppdragende effekt. Men det slår som regel feil ut - det blir bare mer avstand og mer utrygt mellom foreldre og barn. Kan du kjenne deg igjen i det?

Jeg vil understreke at uansett grunn så er det aldri barn sin skyld at voksne blir sinte. Du har lov til å si ifra at du ikke liker det faren din gjør og sier! Han må få hjelp til å finne andre måter å snakke med deg på, dersom du har det så dårlig at du ikke lenger vil bo med han, eller at du får selvmordstanker.

Husk at når du er 13 år gammel betyr din mening svært mye i forhold til hvor du kan bo og hvor mye du skal bo hos hver. Man kan endre på samværsavtaler, det står i barneloven. Noe kontakt må du nok belage deg på å ha med faren din, men kanskje dere heller kan møtes utenfor huset hans og finne på ting sammen da? Det kan bli litt lettere å være sammen uten sinne, på den måten.

For å få hjelp til å finne ut mer av hva du skal gjøre og hvordan, så kan du ringe til et familievernkontor. De som jobber på slike steder er flinke til å veilede foreldre i hvordan de kan snakke med barna sine på gode måter. De kan snakke med deg først, og eventuelt invitere faren din til en samtale når du er klar for det. Du kan selv ringe dit, eller en annen voksen kan hjelpe deg med det. Du trenger ikke si ifra til han først. Det beste er om du og din far (og evt den andre forelderen din) kan bli enige om å søke råd på et slikt kontor. På familievernkontoret har de også mye erfaringer i å hjelpe foreldre og barn med å lage avtaler om bosted og samvær når foreldrene er skilt.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no