Jeg tør ikke si at jeg er trans.

Hei

Så fint at du har sagt det til en venn, og i tillegg til en annen transperson. 

Det vil si at du kjenner en transperson utenom deg selv. Det er ofte nyttig, bare å vite at du ikke er helt alene i verden med å ha det som du. 

Det er gjerne når puberteten setter inn at ting ikke føles riktig. Det å føle seg som gutt og få pupper, eller som gutt å få mensen, det er en krise i livet. 

Det er normalt i puberteten å ha tanker om seksualitet og kjønn. Puberteten  er vanskelig nok, om man ikke i tillegg skal ha tanker om at man ikke hører til i den kroppen man ble tildelt ved fødselen.

Det å være trans er en vanskelig plass å være, spesielt i den fasen hvor "ingen" vet. Du er livredd for å gjøre eller si noe som kan røpe hvem du er, eller som kan gi noen grunn til å være ufine mot deg. Det å være på vakt hele tiden er enormt slitsomt og man kan bli engstelig og kanskje til og med deprimert. Åpenhet er gjerne det beste mot både mobbing og psykiske belastninger, samtidig som det er viktig å ta det i riktig tempo og ikke forhaste seg. 

Transprosessen er en langvarig affære og en stor tålmodighetsprøve. Den er samtidig nyttig både for deg selv og for de rundt deg. Kanskje holder det enn så lenge, med de to du har fortalt det til? Kanskje er foreldrene dine neste skritt?

Ofte er helsesykepleier på skolen du går, første skritt for å komme videre. Noen trenger hjelp med å fortelle det til foreldre og søsken, det kan også helsesykepleier hjelpe med. Veldig mange trenger hjelp med å fortelle det til lærer, klasse osv. Det er mange tilpasninger som kan gjøres på skolen og som kan gjøre livet lettere for en transperson. 

Nå blir det stadig mer kunnskap rundt i samfunnet om trans. Det har vært på tv og det skrives i blader og aviser. Det hjelper også prosessen med å komme ut til verden med hvem man er. 

Men snakk med noen voksne, det er viktig!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver