Jeg er trans men tør ikke komme ut til venner og bekjente.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Det er leit å høre at du opplever at mamma ikke tar deg helt på alvor. Det er nok mange foreldre som håper at om de ikke snakker om det, så forsvinner det av seg selv. Noe det ikke gjør om det er på ekte.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å komme ut til venner og nettverk. Jeg synes du skal begynne å snakke med noen profesjonelle, altså i helsevesenet. Ta kontakt med DPS (Distriktspsykiatrisk senter) i den kommunen du bor. Det er de som i neste omgang kan sende henvisning til Rikshospitalet for eventuelt behandling for kjønnsinkongruens.

Det er en langsom og langtekkelig affære å bli henvist til, og gjennomgå prosessen for kjønnsinkongruens, altså med hormoner og etter hvert også operasjoner.

I mellomtiden kan det være smart av deg å forme ditt eget uttrykk. Altså klippe håret, opptre mer maskulint, i det hele tatt kle deg og te deg som gutt. Da vil du kanskje oppfattes i nye miljøer som den du ønsker å være, som for mange er svært tilfredsstillende. At du blir kalt gutt og det blir brukt han som pronomen.

Det hele starter med at du kontakter helsevesenet. Det er fastlegen som må henvise deg til psykiatrien, for det er psykiatrien som skal utrede og kartlegge din situasjon. I neste omgang henviser DPS deg til Rikshospitalet, som har eneansvar for denne typen behandling i Norge.

Som du forstår så er det en tålmodighetsprøve. Derfor er det så viktig at du allerede nå former et uttrykk som kan bekrefte deg som gutt.

Du kan gjerne fortelle en eller to venner hvordan du har det og hvordan det er med deg. Sannsynligvis vil de være både forståelsesfulle og støttende. Så forteller de det til andre venner og kanskje foreldrene sine, og på den måten spres det, på en måte som ringer i vann. Når flere vet om deg, blir det lettere å være deg, være gutt, både i tanker og gjerning, og uttrykk.

Du kommer ikke til å begynne på testosteron før du kommer inn under behandling hos Rikshospitalet, og det er fortsatt langt fram for deg. Derfor gjør du det beste ut av situasjonen som den er nå, ved å være mest mulig deg selv, og den du ønsker å fremstå som.

Etter hvert kommer du til å passere som gutt. De du ikke kjenner vil kanskje undre seg litt, om du er jente eller gutt, men det er ikke viktig. Det finnes mange androgyne mennsker i verden, hvor du ikke ved første øyekast kan bestemme om det er gutt eller jente.

Snakk med helsepersonell. Det er første skritt på veien.

Jeg heier på deg!

Jeg har lagt noen artikler under svaret som du kan lese. Det er ikke sikkert at alt passer for deg, men de vil uansett gi deg mer kunnskap.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)