Jeg føler med som trans, tør ikke snakke med psykolog, hva skal jeg gjøre?

Gutt, 16

Hei! Jeg er ikke kommet ut som trans og er egt litt usikker på om jeg burde. Jeg har nå i noen år virkelig tenkt på det jeg kan være trans, og små ting begynner å gi litt mer mening for meg. Jeg ser på homofile/heterofile par på tv og assosierer alltid mannlige karakterer med meg selv. Ser verden deres gjennom mannlige karakterers øyne. Aldri kvinnen. Det føles feil å se kvinnens perspektiv. Og jeg er rett og slett ulykkelig slik jeg er nå, hver gang jeg ser den kroppen i speilet. Jeg har sånn binder, og takket være den flammer jeg nesten hva som er under når jeg er offentlig(nesten). Jeg glemmer også relativt ofte at jeg ikke har en pikk. Like skuffa hver gang, for å si det sånn. Likevel er jeg redd for å gå til psykolog å snakke om dette. Ønsker testosteron for at utvendig skal samkjøre med innvendig, men er redd for at de skal se meg rett i ansiktet og si at dette bare er «ønsketenkning». Aldri føle at jeg er meg. Jeg tørr ikke si noe til noen fordi er redd de tenker jeg tar feil.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er gjennom å snakke med noen at du kan få klarhet i hvem du er. Du trenger ikke være redd får å gå til psykolog, du trenger ikke være redd for å snakke med noen i helsevesenet. De vil lytte til deg, og da vil sannsynligvis dine egne tanker bli tydeligere og du kan bli sikrere den ene eller den andre veien.

Jeg kan godt forstå at du føler deg ulykkelig, når du ikke helt vet hvem du er. Det beste er alltid å få være seg selv. Du sier at du har identifisert deg som gutt lenge, men er ikke ute til noen. Kan du si det til en nær venn? En du stoler på og som vil forstå deg.

Du bruker binder sier du, har du et gutteuttrykk i måten du kler deg på ellers også, eller er det bare en flat brystkasse som hjelper deg til å føle deg bedre?

Jeg synes du skal finne noen du kan snakke med. Gjennom samtaler kan det bli tydeligere for deg. Er du trans så lar det seg ikke undertrykke i det lange løp. Eller, det er mulig du klarer å undertrykke følelsene dine, men du kommer til å være ulykkelig.

Du er 16 år. Da bestemmer du helt over egen helse. Du kan selv ta kontakt med helsevesenet uten at foreldrene dine får vite om det. Du kan begynne samtaler med BUP, for kartlegging og utredning ifht kjønnsinkongruens.

Du kan gjerne ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Der kan du begynne dine samtaler, og uansett så hjelper det å snakke om det som tanker og følelser er opptatt av. Når ting blir tydeligere og det er helt klart for deg at du er gutt og du vil starte med kjønnsbekreftende hormonbehandling og senere kirurgi, så kan du ta kontakt med fastlegen for henvisning til psykiatrien.

Det er Rikshospitalet i Oslo som er behandlende instans når det gjelder kjønnsinkongruens. For å komme inn der, må du i minst ett år har levd og oppført deg som det ønskede kjønn. Det kalles RLT (Real Life Test). Du skal kjenne på kroppen hvordan det er å leve som gutt/mann.

Behandling for kjønnsinkongruens er en langtekkellig affære og en ordentlig tålmodighetsprøve. Da trenger du noen å snakke med.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 17.4.2022