Hvordan kan jeg fortelle familien min at jeg føler meg som gutt?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg kan godt forstå at du synes det er skummelt, og at du er redd for at du skal angre. Du er heller ikke alene om å ta veien om "ikke-binær", hvor du på en måte kan være hva som helst.

Uansett er veien å gå lang. Om du starter prosessen nå, så er det fortsatt lenge til du kan gjøre ting med kroppen din som er uopprettelige. Du skal gjennom lange utrednigner i psykiatrien og etterpå på Rikshospitalet ved NBTK (Nasjonalt behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens), før du får gå i gang med hormonbehandlig og kjønnsbekreftende behandling.

Når du allerede fremstår som ikke-binær, har du vel allerede et uttrykk som kanskje er litt ubestemmelig, at folk må se to ganger på deg for helt å bestemme seg for om du er jente eller gutt? Det uttrykket kan du utvikle videre i påvente av kjønnsbekreftende behandling. At du blir enda mer gutt i måten du kler deg på og måten du ter deg på. Når du kommer til Rikshospitalet, så får du ikke begynne på hormonbehandling før du har vært et år i RLT (Real Life test), altså kjent på kroppen hvordan det er å være gutt.

Støtte hjemmefra er viktig for en kjønnsinkongruent. Generell støtte er viktig, som fra venner og skole og sosialt nettverk ellers. Når du allerede har snakket med mamma, og noen venner, så kan du fortelle dem at det ikke er hemmelig, de kan få lov til å fortelle det til noen flere. Sakte, ikke alle på en gang. På den måten vil det spre seg, som ringer i vann, og litt etter litt så vet flere det.

Du må begynne med fastlegen, som skal henvise deg til psykiatrien, til din lokale DPS (Distriktspsykiatriske Senter). Fastlegen må skrive i henvisingen at det gjelder utforsking av kjønn. På den måten vil du få tildelt en psykolog som forhåpentligvis har kunnskap om temaet. Det må også nevnes i henvisningen om du har tilleggsutfordringer, som angst eller depresjon, om du selvskader, sånne ting som er viktig for psykiatrien. Det må også stå i henvisningen om du har noen diagnose fra før, som autismespekterlidelser.

De vil så sende en grundig henvisnign til Rikshospitalet som vil vurdere henvisningen og ta deg inn til en samtale. Det kan ta flere måneder før du får time der, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Ofte føles det allikevel godt å være i gang. At du har startet prosessen om det så bare er hos fastlegen. Noen skjer. Så om du ikke er klar til at verden skal få vite om deg, så forstår du at du har god tid til å forberede hva du skal si til de nærmeste.

Den enkleste, og kanskje vanskeligste, måten å si det på er ved å være ærlig. Si at du føler deg som gutt og at du har bestilt tid sånn at du kan utrede det sammen med helsevesenet.

Det finnes en anonym chattelinje du kan snakke med. Ichatten.no, der kan du chatte anonymt mens du venter på time i det offentlige helseapparatet. Du kan også ta kontakt med helsestasjon for ungdom der du bor, og snakke med en helsesykepleier.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)