Lurer jeg vennene mine ved ikke å fortelle at jeg er trans?

Gutt, 16

Hei, jeg er en trans gutt. Jeg har levd som gutt i 4-5 år nå og er i prosessen med å få hormonbehandling på Rikshospitalet. Jeg er ikke open om det og vil ikke at noen skal finne ut av det. Jeg går på en internatskole men ingen av elevene vet at jeg er trans, de tror bare at jeg er en gutt. Jeg har ikke lyst til å fortelle dem at jeg er trans og vil bare leve livet mitt som gutt. Er det greit at jeg ikke sier noe om det? Jeg er homofil så dating kan bli et problem når jeg må fortelle dem at jeg er trans, men jeg føler meg ikke trans. Jeg føler meg bare som en gutt, jeg liker å kunne kle meg litt mer feminint uten at folk tror at jeg angrer på å leve som gutt. Alle de voksne rundt meg sier at jeg bør fortelle det, men jeg har ikke noe lyst til det, siden jeg ikke føler meg som trans. Det stemmer liksom ikke å kalle meg trans. Lurer jeg vennene mine med å ikke si det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg synes ikke at du trenger å fortelle de rundt deg at du er trans. Trans er ikke et kjønn, og du ter deg og kler deg som en gutt. Du er en gutt.

Den dagen du får deg kjæreste og nærhet blir en del av forholdet, så vil det nok bli nødvendig å fortelle det. Det du har under klærne stemmer ikke overens med den gutten du presenterer deg som. Men inntil da, synes jeg ikke det er nødvendig.

Det er det som er fint med å begynne på ny skole, med nye lærere og nye klassekamerater. Da får du begynne som gutt, du får begynne som den du er. Du lurer ikke vennene dine for det. De har ikke noe med hva du har under klærne.

Det kan være vanskelig når det gjelder kjæreste. Når passer det best å fortelle det? Skal du fortelle det på første date og kanskje skremme ham, eller skal du vente så lenge at han kanskje blir fornærmet for at du har fortalt det før?

Det er viktig at du får være du, og om du har feminitet i deg som gutt så er det helt flott! Det er en del av deg.

Jeg håpera at at du har noen å snakke med oppi dette. De få samtalene som Rikshospitalet tilbyr, synes ikke jeg er nok for å kunne drøfte gjennom tanker og følelser som oppstår. Snakk med noen voksne som du stoler på. Kanskje helsesykepleier på skolen din kan være din voksne fortrolige?

Besvart: 4.4.2022