Mamma og pappa tar meg ikke seriøst, jente 14 år

Jente, 14

hei! Mamma og pappa tar meg aldri seriøst. Hver gang jeg prøver å snakke med de om noe som jeg vil at de skal stoppe med, som f.eks å drive å si ting til vennene mine om meg som de selv vet at jeg selvfølgelig ikke vil at de skal si. Eller gjør helt unødvendige og barnslige ting, og jeg prøver å si ifra på en ordentlig måte så de skal skjønne at jeg mener det, begynner de bare å le.. eller tar henda opp i været og snakker med babystemme, som om jeg angriper dem. Jeg synes det er veldig vanskelig. jeg har gitt opp å prøve å si ifra til dem om ting, for de gidder verken å ta meg seriøs eller høre på det jeg sier. Det ender nesten alltid opp med at jeg begynner å gråte av enten frustrasjon, eller at jeg bare blir veldig lei meg. Da bare sier de at jeg skal skjerpe meg. Idag tidlig tok f.eks broren min parfymen min uten å spørre. Da ble jeg selvfølgelig sur og prøvde å få mamma til å be han slutte å ta tingene mine hele tiden, for det gjør han. men da ble hun bare sur på meg...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Du er en ungdom nå, og ikke et barn lenger. Når man er ungdom så er det vanlig å undersøke hva man selv ønsker og hvem man er. Det er viktig da at foreldrene dine henger med, og ser at du er på vei mot å bli voksen.

Det høres ut som de tenker på deg som mindre, eller at de tror det er greit å tulle med deg.

Jeg tenker at du kan snakke med foreldrene dine om hvordan du opplever dem. Du kan si at de ikke kan fortelle ting om deg til andre, og at du ønsker at de lytter til deg. Jeg leser at du har forsøkt å snakke med dem før, jeg tenker at du allikevel må prøve igjen. Du kan si at det er veldig viktig for deg at de hører på det du har å si.

Det høres ut som det er mange følelser i sving hjemme hos dere. Moren din blir sur når du ber om hjelp. Du blir lei deg. Ungdomstiden kan være litt intens i mange familier. Foreldrene dine er ikke vant med at du er ungdom. Det å være ungdom er jo nytt for deg også, og det skjer forandringer i kroppen din og kanskje også med venner/skole.

Det kan være veldig fint å stoppe opp og snakke litt om hvordan dere skal ha det. Hvis du klarer å fortelle dem hvordan det oppleves for deg, så kanskje de endrer seg litt.

Lykke til, skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 16.8.2020

Oppdatert: 16.8.2020