Søsteren min er sur hele tiden, orker ikke ha det sånn. Jente 14
Jente, 14
Søsteren min er sur hele tiden, hun blir sur for de minste ting, spesielt når hun ikke får det som hun vil. Jeg skjønner jo henne noen ganger siden jeg var litt sånn før jeg og, men jeg syns hun blir sur alt for ofte, egentlig hver dag. Dette ødelegger stemningen og stunder som skal være fine og gjør at foreldrene mine blir sure og da enklere sure på meg siden de allerede er sure. Mamma sier at hun gir opp og ikke gidder å prøve, men jeg syns det er trist at hun ikke blir med på ting vi skal gjøre sammen. Det er umulig å snakke med henne og når jeg prøver snakker hun bare ned til meg og får meg til å føle meg dårlig. Jeg vil snakke med henne men det går ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg orker ikke at alt blir ødelagt igjen. Jeg skjønner at dette sikkert er noe som går over med tid, men jeg orker ikke vente.
Svar
Hei!
Du forteller at søsteren din er sur hele tiden - det må være slitsomt for dere alle, også for henne. Det blir som en slags domino-effekt høres det ut som, der den ene blir sur, så den andre, og så den tredje, og til slutt er familien inne i en spiral det er vanskelig å komme ut av og alles surhet påvirker alle. Det er forståelig at du ikke orker å vente til dette bare går over av seg selv.
Nå vet jeg jo ikke hvor gammel søsteren din er. Men ut ifra det du skriver forstår jeg at hun er yngre enn deg? Det er jo vanlig at barn som er på vei mot å bli ungdom er mye sure, slik du skriver at du selv kan kjenne igjen fra noen år tilbake. For de fleste som er i starten av puberteten så svinger følelsene veldig, og det er normalt å bli mye sint, trist og generelt oppleve mye sterke følelser, som kommer helt ut av det blå. Det er fordi hjernen er i full endring og følelsene går som en berg-og dalbane. Og da viser man det gjerne frem hjemme til de man er trygg på, nemlig søsken og foreldre. Men selv om dette nok er en ganske normal situasjon så er det jo ikke OK at det bare fortsetter å ødelegge for dere.
Du lurer på hva du kan gjøre med situasjonen rundt søsteren din.
Jeg tenker at du kan bruke dine erfaringer til noe positivt. Du forstår nok mer enn foreldrene dine akkurat nå, hvordan det er å være ungdom og ha så mange sterke følelser inni seg. Kan du huske hva som hjalp deg da du hadde det sånn? Kanskje vil noe av det samme hjelpe søsteren din? Om du kommer på noen ting som hjalp deg kan du prøve det på henne. Du kan også si til henne at du vet hvordan det er å ha vanskelige følelser inni seg og at du forstår at det ikke er så lett. En gang det er rolig og hun virker å ha det bra, så kan du spørre henne om det er noe hun har lyst til å fortelle til deg. Si at du er der for henne hvis hun vil snakke, men ikke krev at hun skal si noe med en gang. Da vet hun at hun har deg som en støtte og forhåpentligvis så kommer hun til deg når hun er klar.
Ellers er det lurt at du fokuserer på det som er bra mellom deg og søsteren din. Tenk etter om det er noe dere to alene liker å gjøre sammen og foreslå det. Er det ting hun syns er fint å gjøre med deg, som får frem gode sider i henne? Hvis du har en fin stund med søsteren din så kan det være lurt å si det høyt, slik at hun hører det. Hun ser nok opp til deg som storesøster. Det kan bety mye for henne at du ser noe mer enn bare den sure søsteren. Kanskje blir hun mindre sur bare av at du spør om dere skal finne på noe gøy sammen innimellom?
Ellers, vil jeg si at det jo er foreldrene dine som har hovedansvaret for at det er greit å være hjemme for dere alle sammen. Det er ikke OK at mamma bare gir opp og ikke gidder å prøve å gjøre hyggelige ting sammen mer. Hun er voksen og hun må ta grep slik at det blir trygt og godt og at dere får gode stunder sammen.
Du bør si ifra til mamma at du vil at hun skal gjøre noe med situasjonen og at du er veldig lei deg for at dere krangler så mye om dagen. Hvis det er sånn at mamma har gått tom for ideer så kan du evt be henne sjekke ut denne fine nettsiden for å få tips til hvordan hun kan ta tak situasjonen: foreldrehverdag.no/søskenkrangel.
Jeg tenker at hvis dette fortsetter å være vanskelig så kanskje du skal snakke litt med en annen voksen utenom familien? En som jobber med å snakke med ungdommer? Du kan ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om familiekonflikter og følelser, og kan evt. hjelpe deg å snakke med foreldrene dine.
Når jeg leser det du skriver høres det ut som at du savner at familien gjør hyggelige ting sammen, og at du ønsker et bedre forhold til dem alle. Det er jo egentlig veldig fint. Jeg håper du kan minne deg selv på det når du nå forsøker å gjøre noe med situasjonen<3
Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er fint at du ber om råd når du ser at familien ikke har det bra. Du er en god storesøster. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 26.12.2021
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
