Hvordan skal jeg si at jeg har angst til en helsesykepleier?

Jente, 17

Jeg er 100% sikker på at jeg har angst, og ganske sikker på at det er sosial fobi jeg har. Jeg har veldig lyst til å snakke med en psykolog om dette fordi angsten gjør det veldig vanskelig for meg i hverdagen. Problemet er at jeg er for redd for å snakke med noen. Idag klarte jeg å si til læreren min i en elevsamtale at jeg har angst og har tenkt til å prate med legen min eller helsesykepleier om det, og da sa hun at dette var lurt. Men jeg aner ikke hvordan jeg skal «gå fram». Jeg føler meg mest komfortabel med å skakke med helsesykepleier på skolen om det og jeg har lest at hun kan henvise til bup, og det tror jeg at jeg trenger. Jeg har nummeret hennes og kan sende melding for å få et møte med henne men jeg er redd for hva jeg skal si i møtet med henne og hva jeg skal skrive i meldingen og lurte på om dete har noen tips eller råd til dette. Foreldrene mine tør jeg ikke å snakke til, det virker skumlere enn å snakke med helsesykepleier.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Uff, dette høres ut som noe som ikke er så lett for deg. Det skjønner jeg godt, men jeg synes det er kjempe bra at du har lyst til å gjøre noe med det, og å prøve å finne måter du kan mestre uroen du bærer på.

Hvis du føler at helsesykepleier er best å gå til, burde du jo absolutt det. De er der for denne grunnen, for å hjelpe unge som trenger litt støtte. Du kan sende i meldingen, "hei, jeg synes mye sosialt er ganske vanskelig, og jeg skulle gjerne fått en time med deg for å prate om det". Noe sånt kan fungere greit, da sier du at du har et problem uten at du er veldig tydelig, som denne personen kan hjelpe deg løse.

I møtet burde du nok starte med at du synes tanken på møtet har vært litt skummelt. Det kan kanskje virke skummelt å si, men det er fint at helsesykepleieren vet det, slik at du er ærlig og at de får et innblikk i hvordan du har det. Da vil de nok spørre hvorfor, og sånn starter samtalen på en grei måte. Videre må du nesten bare prøve å være ærlig, og si hvordan du har hatt det. Du kan øve litt hjemme foran speilet, om det letter litt på angsten du føler rundt det, men det er viktig at du bare er ærlig og får det ut. Akkurat hvordan er ikke så farlig, så lenge de forstår deg!

Jeg tror nok dette ordner seg, jeg. Det er nok litt skummelt i starten, men forhåpentligvis vil du få hjelp videre, og da er det jo verdt det! Jeg skal legge noen artikler til under for deg, som sterkt jeg anbefaler at du leser for ekstra tips og råd. Lykke til!

Hilsen ungdomsredaksjonen.

Besvart: 20.8.2020

Oppdatert: 20.8.2020