Redd for å bli seksuelt trakassert av moren min

Jente, 20

Hei, jeg sitter med et nok så ukomfortabelt minne i hodet fra barndommen som hjemsøker meg i voksen alder (20 år). Jeg får en følelse av skam, ubehag og usikkerhet. Da jeg var yngre og kom i puberteten, jeg begynte å få bryster. Min mor kommer inn på rommet mitt imens jeg sitter i sengen og spør meg med nyskjerrighet men og litt sånn om du lurer på hva det er hun mener. Hun spurte altså følgende «få se brystene dine, jo kom igjen få se brystene dine». Når dette skjedde følte jeg meg redd og usikker, jeg viste aldri brystene mine til henne men samtidig ligger det en følelse av ubehag og usikkerhet i det. Følte meg på en måte tatt kontroll over, at hun tok et slags psykologisk overgrep på meg hvis det gir mening. Jeg er forsatt redd for min mor siden den dagen og er faktisk redd for å bli seksuelt trakkasert av henne igjen. Det høres kanskje rart ut. Jeg blir ikke trakkasert hjemme daglig, men jeg er alltid redd for at hun skal utføre noe slags ubehag på meg. Hva kan dette være?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du beskriver en ubehagelig episode du har hatt med moren din som i voksen alder gjør at du er redd for at hun skal utføre noe slags ubehag mot deg.

Jeg forstår godt at du syntes denne episoden var ubehagelig. Det høres ut som hun tråkket over dine grenser da hun spurte om du kunne vise brystene dine til henne. Det er ikke rart at du følte deg redd og usikker når hun spurte om dette. Vi knytter mye følelser til kroppen vår og kroppen din er din kropp som bare du bestemmer over.

Det er derfor ikke rart at du følte deg tatt kontroll over og at du er redd for at det skal skje igjen. Noen ba deg jo gjøre noe mot din vilje. Hjernen vår er skrudd sammen slik at den alltid er på vakt for fare. Den vil registrere fare raskt når noe minner om noe som har skjedd før. Når du treffer moren din vil hjernen din derfor automatisk skru på alarmknappen.

Ettersom disse tankene plager deg vil jeg råde deg til å snakke med noen. Du kan gå til fastlegen din og be om en henvisning til psykolog. Du kan også kontakte en psykolog selv, men må da betale en dyrere pris. De fleste kommuner har også kommunale hjelpetilbud som i mange tilfeller er gratis.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 3.9.2020

Oppdatert: 3.9.2020