Jeg er husredd og sliter med søvn, klarer ikke sove alene.

Hei jente 16 år

Det høres ut som du har bygget deg opp en redsel for ulike ting over tid, og at det nå har blitt så belastende for deg at det går ut over din fungering og din livsglede. Jeg er glad for at du skriver til oss i ung.no og ber om hjelp. 

Angst er en naturlig følelse som alle mennesker har, i større eller mindre grad. Vi er fra naturens side utstyrt med en oppmerksomhet rettet mot potensielle farer, nettopp for å beskytte oss mot farer. Det var mest nyttig før i tiden, for å overleve. Nå er det få farer i våre omgivelser, men vi har likevel oppmerksomheten vår i stor grad rettet mot det. 

I motsetning til det å være redd for en reell fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke egentlig farlig å sove alene i sin egen seg.

Den typen angst må derfor dempes for at du skal holde ut slike situasjoner. Da gjelder det å ha hjelpsomme tanker som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover; Legg merke til pusten din og forsøk å puste så rolig, med lange innpust og utpust, som mulig, mens du forteller deg selv at det ikke er farlig.

Du kan også finne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem. Etterhvert bør du prøve å øve deg på å sove alene, slik at du får bevist for deg selv at det ikke er farlig.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Når vi er i den søvnfasen som heter REM-søvn (drømmefasen) har vi de mest livlige og rare drømmene, og hjernen er like aktiv som når vi er våkne. Kroppen er helt lammet, for å forhindre oss fra å leve ut drømmene våre. En sjelden gang kan vi våkne uten at denne lammelsesfunksjonen er skrudd av, og vi klarer ikke bevege på oss. Slik søvnparalyse kan oppleves svært skremmende, men det går fort over og er helt ufarlig. 

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no