Det blir bare verre og verre på skolen.

Hei

Du skriver at du har hatt det vanskelig på skolen lenge. Jeg tenekr at du kan ha nytte av å gå til samtaler hos f.eks. helsesykepleieren på skolen.

Det er så mye uforståelig som skjer i ungdomstiden og en helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom og vil hjelpe deg på vei.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi det skjer dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine følelser, selv om de er uforståelige, og større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden. 

Det du beskriver som skjer med deg i gymmen eller når en voksen kjefter, høres ut som angst. Angst er en naturlig følelse som alle mennesker har, i større eller mindre grad. Vi er fra naturens side utstyrt med en oppmerksomhet rettet mot potensielle farer, nettopp for å beskytte oss mot farer. Det var mest nyttig før i tiden, for å overleve. Nå er det få farer i våre omgivelser, men vi har likevel oppmerksomheten vår i stor grad rettet mot det. 

I motsetning til det å være redd for en reell fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke egentlig farlig å bli snakket til av en voksen eller delta i gymmen.

Den typen angst må derfor dempes for at du skal holde ut slike situasjoner. Da gjelder det å ha hjelpsomme tanker som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover; Legg merke til ting i dine omgivelser og kommentér de. 

Du kan også finne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. 

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no