Jeg har angst for å gå på fotball trening.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den angsten du strever med.

Angst er forferdelig ubehagelig og begrensende i hverdagen og det er bra at du tar kontakt og ønsker hjelp.

Det er viktig at du tar tak i angsten din, slik at den ikke utvikler seg videre og skaper enda flere hindringer for deg i hverdagen. Det høres belastende ut som det er nå.

Som du vet, så handler sosial angst om frykt for å bli negativt vurdert av andre og frykt for å dumme seg ut.

Det finnes dessverre ingen god medisin for angst. Det beste er å venne kroppen og hjernen til at du ikke er i fare, så den ikke fryktaktiveres hver gang du f.eks. er på fotballtrening.

Det er mange som utvikler unngåelse når man har angst, det vil si at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå ubehag, både fysisk og psykisk. Men hvis du har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

I motsetning til det å være redd for en virkelig fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en type redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke farlig å f.eks. møte andre mennesker eller spille fotball.

For å bli kvitt angst må du utfordre den for å tilvenne kroppen at det du står i faktisk ikke er farlig. Derfor må du oppsøke situasjoner og øve på å ha tanker som demper frykten. Skriv gjerne ned hjelpsomme tanker, som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover. Dette er vanskelig og krever øvelse over tid.

Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill, mange føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Prøv å utfordre deg litt hver gang du er på fotballtrening. Gjør noe som er LITT utenfor komfortsonen din og erfar at det ikke er farlig. Disse erfaringene vil gjøre det tryggere for deg. Det krever gjentakelse over tid.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no