Spørsmål og svar

Jeg var en støtte for andre, men fikk det verre selv.

Jente, 13

Hei jeg er en jente på 13 år jeg har holdt dette inni meg så innmari lenge og klarer det ikke mer. Jeg har angstanfall og har hatt det siden jeg var 10 år det begynte da tanta og onkelen min skilte seg. Jeg ville veldig støtte fetteren og kusina mi og lot som om alt var bra med meg i flere år for jeg følte det at det ikke handlet om meg. Men det ble bare Verre og verre med meg, men jeg følte jeg måtte støtte dem så jeg tok ikke nok vare på meg selv. Jeg gråt meg i søvn flere år. Nå klarer jeg ikke å bli kvitt det og blir redd vær dag. Har dere noen råd til å bli kvitt angst plis hjelp?

Svar

Hei jente 13 år

Det kan være vanskelig å være en støtte for andre over tid og det er forståelig at det gjorde at du fikk det verre. Det er bra at du ber om hjelp og tenker litt mer på deg selv nå.

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet.

Angst er en naturlig følelse som alle mennesker har, i større eller mindre grad. Vi er fra naturens side utstyrt med en oppmerksomhet rettet mot potensielle farer, nettopp for å beskytte oss mot farer. . 

I motsetning til det å være redd for en reell fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke egentlig farlig det du opplever når du får angst.

Angsten må derfor dempes for at du skal holde ut slike situasjoner. Da gjelder det å ha hjelpsomme tanker som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover; Legg merke til ting i dine omgivelser og kommentér de. 

Du kan også finne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Det er mange som utvikler unngåelse når man har angst, dvs at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis man har angst, så vil unngåelse bare føre til at man forsterker angsten, for da forteller du kroppen at det er riktig å være redd i den situasjonen.

Et tips til, er å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom er vant til å snakke med barn og ungdom om alt mulig, de kan sikkert hjelpe deg. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 19.9.2020

Oppdatert: 19.9.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål