Jeg har angst og depresjon, vet ikke om jeg klarer fullføre skolen.

Hei jente 14 år

Det høres ut som du har det veldig vanskelig nå og at du har hatt det sånn en lang stund. Fint at du skriver til oss i ung.no, for det betyr vel at du ønsker å gjøre noe med situasjonen din. 

Det er et viktig tema du skriver om. Så mange unge strever med angst og depresjon, og de ønsker noe annet for seg selv, men vet ikke hvordan.

Det er viktig at du tar tak i den angsten din, slik at den ikke utvikler seg videre og skaper enda flere hindringer for deg i hverdagen. Det høres belastende ut som det er nå. 

Det er mange som utvikler unngåelse når man har angst, det vil si at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå ubehag, både fysisk og psykisk. Men hvis man har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

I motsetning til det å være redd for en virkelig fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en type redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke egentlig farlig å f.eks. møte andre mennesker.  

For å bli kvitt angst må du utfordre den for å tilvenne kroppen at det du står i faktisk ikke er farlig. Derfor må du oppsøke situasjoner og øve på å ha tanker som demper frykten. Skriv gjerne ned hjelpsomme tanker, som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover. Dette er vanskelig og krever øvelse over tid.

Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill, mange føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

For depresjon vil jeg anbefale deg å se filmen "I had a black dog...

Jeg håper ikke du dropper ut av skolen, det er gode muligheter for at du kan få det litt bedre hvis du jobber med angsten og depresjonen din.

For at det skal bli litt lettere for deg å være på skolen, vil jeg anbefale at du oppsøker helsesykepleier eller psykisk helsearbeider på skolen din. Det å  dele tanker og følelser kan hjelpe deg å se litt mer kritisk på egne tanker, kanskje finne andre tanker som er mer hjelpsomme. Flott at du snakker med moren din, men det kan være lurt å få hjelp av noen som ikke er familie også.

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Ønsker deg alt godt! Har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no