Vi sliter med sosial angst og depresjon, vil ha livsgnisten tilbake.

Hei jenter 17 år

Så fint at dere skriver til oss om et viktig tema. Dere er to som sliter med det samme problemet, kanskje dere kan hjelpe hverandre ut av det hvis dere får noen verktøy?

Dere skriver at dere ikke vil snakke med noen fordi det er vanskelig å sette ord på tanker og følelser, det å skrive om det er en fin start. Det å snakke om det krever øvelse over tid, og man blir faktisk bedre på det jo mer man gjør det.

Det er viktig at dere tar tak i den sosiale angsten, slik at den ikke utvikler seg videre og skaper enda flere hindringer for dere i hverdagen. Det høres belastende ut som det er nå. Det at dere skriver til oss i ung.no tolker jeg som at dere virkelig ønsker å gjøre noe med problemet? 

Det er mange som utvikler unngåelse når man har sosial angst, dvs at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi  alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå ubehag, både fysisk og psykisk. Men hvis man har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet. Er dere åpne for å tåle litt smerte og ubehag? 

I motsetning til det å være redd for en reell fare (f.eks. hvis du møter en bjørn i skogen), så er angst en redsel som er hjernens feilvurdering av farenivå. Det er jo ikke egentlig farlig å møte andre mennesker. 

Sosial angst handler om at vi er redd for å bli kritisk vurdert av andre. Spør dere selv hvor viktig det er hva andre synes om dere og hvor mye dere skal la det ødelegge for dere?

Som alle typer angst, krever også sosial angst at man utfordrer den for å tilvenne kroppen at det du står i faktisk ikke er farlig. Derfor må dere oppsøke situasjoner og øve på å ha tanker som demper frykten. Skriv de gjerne ned og hjelp hverandre å finne hjelpsomme tanker i slike situasjoner, som f.eks. "dette er ikke farlig", "jeg er trygg", "det går bra" og gjerne skifte fokus fra innover til utover.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Dere må gjøre det motsatte av hva angsten vil dere skal gjøre. Dere må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Planlegg gjerne nøye hvordan dere skal møte utfordringene sammen.

Det vil kreve mye av dere, spesielt mye mot, men heldigvis er sosial angst noe man kan bli kvitt med hard og langvarig jobbing. Søk gjerne hjelp i skolehelsetjenesten eller HFU.

For depresjon vil jeg anbefale å se filmen "I had a black dog...

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for dere.

Ønsker dere lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no