Spørsmål og svar

Jeg prøver mitt beste for å være en god datter, men ingenting er bra nok!

Jente, 17

Hei. Jeg har gjort en god del dumme ting som enhver tenåring i puberteten mest sannsynlig har gått gjennom selv. Det gir foreldrene mine en grunn til å ikke stole på meg, men om det er ting som har skjedd for lenge siden, så blir jeg litt irritert over at de ikke lar meg få sjansen til å vise at jeg er til å stole på. Ofte blir de frustrerte over den minste ting, og lar det gå ut over livet mitt. Om jeg gjør en liten feil, blir det blåst opp til en stor greie. Jeg blir hele tiden kalt "ikke voksen nok" og "dum" uten noen spesiell grunn. Blir ofte kjeftet på uten at jeg har gjort noe som helst. Jeg gir helt opp snart og vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg prøver mitt beste til å være en god datter, men ingenting er bra nok. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Hei!

Jeg forstår at du prøver hardt både å være en god datter og en som er til å stole på. Likevel opplever du at foreldrene dine ikke gir deg noen sjanse, tvert imot så får du kjeft og blir kalt for lite hyggelige ting. 

Det er ugreit å bli snakket til på denne måten av mennesker du bryr deg om og som skal være dine nærmeste. Noen ganger kan en begynne å tro på det som blir sagt, og dermed få en dårlig selvfølelse. Dette er nok ikke dine foreldre sin hensikt. De forstår kanskje ikke hvordan dette påvirker deg. Kan hende tenker de ikke noe særlig over sin væremåte, eller de tror at du på et vis vil ta deg sammen, kanskje prestere bedre når de kjefter. Sånn virker det ikke. Ingen blir bedre av kjeft og straff, en blir bare usikker, trist og det oppstår avstand mellom dere.

Jeg er helt enig med deg i at du fortjener flere sjanser selv om du har gjort dumme ting. Dette synes jeg du skal forsøke å snakke med foreldrene dine om på en ordentlig måte. De sier at du ikke er voksen nok. En voksen måte å ta tak i dette på kunne være å be om et møte / en samtale med dem. Si at du har noe viktig å ta opp, be dem sette av tid til deg, ikke avbryte deg, men høre på det du har å si. Så kan du fortelle dem hvordan du opplever denne situasjonen. Snakk ut fra deg selv, snakk gjerne om hvordan du føler deg, at du blir trist, kan kjenne deg alene osv. Prøv om du kan unngå å kritisere dem, da er det lett at de bare går i forsvar. Du kan også komme med forslag til løsninger. Si hvordan du kan tenke deg å jobbe med å bygge tillit, og vær åpen for at de kan ha andre forslag. Det viktigste er at du får sagt fra på en rolig måte og blir hørt.

Hvis ikke du kan snakke med dine foreldre om hvordan du har det, så synes jeg du skal finne noen andre. Der kan være besteforeldre, andre slektninger eller venner av familien. Du kan også snakke med sosiallærer eller helsesykepleier på skolen. Det viktigste er at du ikke gir deg før du kjenner at du har blitt hørt og fått hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

 

 

Besvart: 11.9.2020

Oppdatert: 11.9.2020

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål