Gutt 13. Liker ikke å være hjemme, foreldre blir fort sure

Hei

Jeg forstår godt at du ikke liker å være hjemme når foreldrene dine bare er sure på deg og kommenterer på "attituden" din. Når det blir dårlig stemning og mistillit vil man jo bare bort fra det så jeg skjønner at du vil være minst mulig hjemme nå. 

Det du forteller om er egentlig ganske normalt, og jeg tror det skjer i de fleste familier som har tenåringer i huset. Mange merker at når de blir tenåringer så blir de oftere irriterte på foreldrene sine enn de gjorde før, da de var yngre og syns foreldrene var verdens beste. Ungdommer vil heller være med venner og gjøre andre ting enn å være hjemme. Dette er en helt naturlig del av det å løsrive seg. Man forbereder seg på en måte til å forlate familien om noen år når man blir voksen, og da må man søke mer ut av huset. Om du ikke hadde tenkt at foreldrene dine var irriterende - eller om du ikke hadde trukket deg litt mer vekk fra de følelsesmessig, så hadde du kanskje aldri villet flytte ut senere heller?

Men det som er vanskelig er at foreldre kan misoppfatte denne normale "ungdomsoppførselen" som noe dårlig. De kan tro at ungdommen deres ikke bryr seg eller er frekk og sur mot dem. De skjønner ikke alltid at ungdommen trenger mer tid for seg selv og vil mer ut. De skjønner ikke, eller henger ikke helt med i at dette er en naturlig utvikling. Og da blir det lett konflikt. 

Jeg tenker egentlig at foreldrene dine bør la deg få være mer ute med venner nå som du har blitt tenåring. Så lenge du kommer hjem til avtalt tid og gjør det du skal på skolen og i huset, så er det viktig at de fortsetter å ha tillit til deg.

Her er noen forslag til hvordan du kan prøve å snakke med foreldrene dine om det du syns er vanskelig hjemme:

• Finn et tidspunkt der dere ikke krangler eller er sure. Når kan det være? Når pleier dere å ha det rolig og greit sammen og det er god tid? Si til foreldrene dine at du vil snakke litt med dem om noe viktig, uten at de avbryter deg. 
• I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil.
• Fokuser på å si noe om hvorfor det er viktig for deg at du får gjøre noe med vennene dine og være mer med vennene dine.
• Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Mange foreldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine! Er det noen venner du vet at foreldrene dine liker og kjenner godt? Foreslå at de kan snakke med dem!
• Du bør nok forberede deg litt og "øve" klar noen gode argumenter på forhånd for det du mener. Jo mer du sier om DEG SELV og hva du vil fremfor å klage på at de er strenge, jo større sjanse er det for at de vil lytte og kanskje bli med på å endre noen regler.
• Du har lov å si ifra om at du blir såra av at de alltid skylder på deg og blir sure på deg.
• I samtalen må du være forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det foreldrene dine sier også. Kanskje sier de noe om hvorfor de ikke alltid lar deg være med venner. Da er det lurt at du også viser forståelse for dem. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at de bare vil ditt beste. 

Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan de sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra informasjon om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte og litt tips. Jeg håper det blir bedre for deg hjemme snart. Vis gjerne svaret mitt til foreldrene dine, hvis du vil. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten